Tre, vann og Wes

Krevende og kreativ ensemblemusikk.

Heidi Skjerve Stillferdig, men stillestående velklang.

Stubø/Franck/ Mjåset Johansen Stilsikker og hengiven gitarhyllest.

CD: Trondheim Jazzorkester, landets eneste store jazzensemble med fast plass på statsbudsjettet, tar et langt steg ut i grenselandet mellom jazz, kollektiv improvisasjon og samtidsmusikk på «Wood and Water». Komposisjonene er saksofonist/kunstnerisk leder Eirik Hegdals; tekstene, basert på Rubert Brookes «The Busy Heart», står sanger/harpist Siri Gjære for, og de 24 satsene eller «episodene» framføres en suite av en tentett med Gjære, fire saksofonister (Hegdal, Njål Ølnes, Espen Reinertsen, John Pål Inderberg), trombonist Erik Johannessen, gitarist Nils Olav Johansen, keyboardist Ståle Storløkken, kontrabassist Ole Morten Vågan og trommeslager Tor Haugerud.

«Ambisiøst» og «krevende» er to karakteristikker som umiddelbart melder seg under lyttingen. I Hegdals musikk går det kompliserte og det enkle, det stramme og det lekende, det pekende og det inviterende i konstant dialog, og det formidable ensemblet forløser ideene hans med masse kreativ energi. Rett nok blir informasjonsmengden tidvis så høy at selv full lyttekonsentrasjon knapt strekker til i første omgang, men alt i alt balanserer Hegdal & co. formidlingen godt og kvitterer for den offentlige budsjettilliten med et verk som for all sin distanse til konvensjonell jazzestetikk demonstrerer vilje og evne til nyskapning innen samtidig storensemblemusikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TO OG et halvt år etter debutalbumet «Coming Home» er Heidi Skjerve ute med cd nummer to, «Morning News of the Woods». Sangeren, også hun med ståsted i trondheimsmiljøet, stiller med sin egen kvintett, Nidaros Strykekvartett og et knippe gjester som inkluderer sanger Thom Hell, og har skrevet melodier til egne og andres tekster der oversatte attenhundretallspoeter er sterkt representert i utvalget.

Skjerve virker å ha siktet seg inn mot et lyrisk, følelsesnært og vakkert uttrykk, og lykkes på én måte. Men musikken lider under mangel på nerve og friksjon og blir for ofte enerverende endimensjonal, både vokalt og arrangementsmessig. Selv om klangpaletten er betydelig og musikerne gode nok, ligger hele tida betegnelsen «småpent» på lur, og det lar seg ikke stikke under en stol at «Morning News of the Woods» blir stående som en av denne platehøstens mer forglemmelige utgivelser.

EN TITTEL som «Wes!» forteller det meste om hvilket ærend trioen Håvard Stubø (gitar), Daniel Franck (kontrabass) og Håkon Mjåset Johansen (trommer) er ute i på sin ferske cd. Fra ca. 1960 og fram til sin død i 1968 inntok amerikanske Wes Montgomery (f. 1925) posisjonen som den skoledannende jazzgitaristen, og for en «arvelig belastet» musiker som Håvard Stubø – han er sønn av den stilsikre bopgitaristen Thorgeir Stubø (1943–86) – må en studiorunde med Montgomery-komposisjoner ha fortont seg som en miks av selvpålagt eksamen, pilegrimsferd og musikalsk dannelsesreise.

Ikke gjør han skam på de gamle heltene heller. Sammen med de ytterst kompetente Franck og Mjåset Johansen serverer han ni Montgomery-originaler i stram tapning, blant dem «West Coast Blues», «Full House» og «So Do It!». Monks «’Round Midnight» (som Montgomery også spilte inn) har også fått plass på denne utsøkte forvaltningen av gitarjazztradisjonen, utført med stor ferdighet og like doser hengivenhet og respekt. Friskt satset, stilreint svev og støtt nedslag, som de sier i traktene rundt Granåsen.