NORSK DOBBELTHET:  På mange måter er den norske dobbeltheten forsterket. I Oslo skinner Barcode futuristisk i ettermiddagssola, mens husenes høykvalifiserte kontorister trekker hjem til peiskosen, drar til hytta, nybygd i tradisjonell stil, eller trener videre til et ekstremt populært skirenn der alle går med sekk for å symbolisere prinsen som birkebeinerne fraktet over fjellet i år 1206, skriver Kjetil Rolness i lørdagskommentaren. Illustasjon: Flu Hartberg
NORSK DOBBELTHET: På mange måter er den norske dobbeltheten forsterket. I Oslo skinner Barcode futuristisk i ettermiddagssola, mens husenes høykvalifiserte kontorister trekker hjem til peiskosen, drar til hytta, nybygd i tradisjonell stil, eller trener videre til et ekstremt populært skirenn der alle går med sekk for å symbolisere prinsen som birkebeinerne fraktet over fjellet i år 1206, skriver Kjetil Rolness i lørdagskommentaren. Illustasjon: Flu HartbergVis mer

Tredve år i utakt

Norge og nordmenn har ikke forandet seg siden 1984.

Meninger

EN TYNN, GUL BOK ramlet nettopp ut av hylla mi under opprydding. «Norsk utakt.» En særdeles velformulert og ironisk-kritisk analyse av fedrelandet. Forfatteren var Hans Magnus Enzensberger, framstående tysk dikter, essayist, intellektuell og - norgesvenn. Og jammen har ikke boka 30-årsjubileum i år. Jeg tok det som et tegn, og begynte å lese. Det var som å lese om Norge i dag.

ENZENSBERGER skrev fascinert om «usamtidshetens land». I 1984 hadde moderniteten kommet til Norge. Men ikke i form av svære millionbyer, industriområder og motorveinett. Eller strikt arbeidsdisplin og iøynefallende forbruk. Nordmenn prioriterte desentralisering, sunn livsførsel, anedyrkelse, kjærlighet til naturen. Unge folk flyttet til byen og fikk jobb i helsevesenet eller IT-bransjen, men restaurerte familiens nedlagte gårdsbruk og gikk i folkedrakt på nasjonaldagen. Noe som utilsiktet gjorde oss framtidsrettet, ifølge Enzensberger. Vi var både heimfødinger og kosmopolitter, bestyrere av Europas største folkemuseum - og framtidslaboratorium.

Hadde Enzensberger kommet tilbake i 2014, ville han notert at privat ødsling og uteliv i byene ikke lenger var syndig. Men han ville også sett alle særnorske ordninger som enn så lenge består: lokalavisfloraen, nynorsken, landbrukspolitikken.

På mange måter er den norske dobbeltheten forsterket. I Oslo skinner Barcode futuristisk i ettermiddagssola, mens husenes høykvalifiserte kontorister trekker hjem til peiskosen, drar til hytta, nybygd i tradisjonell stil, eller trener videre til et ekstremt populært skirenn der alle går med sekk for å symbolisere prinsen som birkebeinerne fraktet over fjellet i år 1206.

«NORGE, dette extravaganza i periferien, mellom oljeterminal og sommerhytte, fjellgård og glassarkitektur, er ikke paradiset på jord, men et selvrådighetens monument, og en murrende idyll», skrev Enzensberger.

Og hva murret vi over? Det samme som i dag: Vår egen rikdom. Penger vi ikke kan bruke, penger vi er blitt avhengige av, penger som en dag vil ta slutt. Enzensberger møtte et folk ikke greide å nyte sin egen flaks: «Det norske samfunnet er narkomant uten å vite det. Oljen er som heroin for oss, staten er en sprøytenarkoman som trenger stadig større doser. Politikerne vil tredoble produksjonen fram til slutten av dette århundret.»

Neida. Olje- og gassproduksjonen ble firedoblet fram til årtusenskriftet, før den flatet ut. Men det gjorde ikke murringen. Selv vår nåværende statsminister har erklært Norge som «oljedopet». Og den forrige gav full gass i Nordsjøen, for å få råd til å redde regnskogen.

VI NORDMENN er altså i utakt med oss selv - og med andre land. «Velgernes hardnakkede motstand mot tilslutning til det europeiske fellesskapet, er et tegn på den norske historiens asynkrone gang», skrev Enzensberger. I dag er Norge mer integrert i EU enn noensinne (økonomisk og politisk), mens vi later som ingenting og skyr tanken på medlemskap. Ikke bare på grunn av eurokrisen. Vi blir aldri ferdig med nasjonsbyggingen. Enzensberger siterte Wergeland: «Det gjelder å gjøre Norge så meget norsk som mulig.»

GLOBALISERINGEN øker behovet. I dag kan du kjøpe tro kopier av gamle festdrakter fra Guldbrandsdalen sydd i Kina av selskapet Norske Bunadstradisjoner, som har et stort, romantisk fotografi av en fjord med fjellgård på nettsiden. Vi «elsker anakronismen og holder innbitt fast ved førmoderne tenkemåter og livsformer,» ifølge Enzenberger. Ti år etter boka fikk vi OL på Lillehammer og en bunadsbølge som ikke slutter. Nå er det eksplosivt salg av hundebunader.

Dagens mediestruktur og kommunikasjonvaner ligner ikke mye på 1984. Men hva gjør vi f.eks. i reality-TV-sjangeren? Sender folk på bondegård, ut i naturen, eller tilbake til vikingtiden. Vi vekker lattermild, internasjonal oppsikt med sakte-TV som «Hurtigruta», «Nasjonal ved-kveld» og «Nasjonal strikkekveld». Og strikkingen får oppsving med YouTube og Facebook. Aldri har det vært enklere å instruere andre, dele råd, skryte av det vi har laget - med hendene, etter gammel oppskrift. Nordmenn bruker nye medier til å bli mer tradisjonelle.

ENZENSBERGER var også politisk klarsynt. Han spurte hvor det onde fantes i idylliske Norge. I dag vet hele verden svaret. Og faktisk ble vår tyske venn ledet i retning av FrP, partiet med det dårlige rykte: «For hvem i dette landet vil vel gå for å være rasist og høyrekstremist?» Men i samtale gjorde partileder Carl I. Hagen en svært lite skremmende figur. Han lignet en troskyldig kjøpmann: Kunden har alltid rett, men butikken skal også lønne seg! Enzensberger så finansminister Jensen i krystallkula.

Han så også noe mer. En ny, innflytelsesrik gruppe hadde seilet opp. De «intellektuelle rådgiverne» i departementer, forskningsinstitutter og konsernledelser. Disse kjetterne var smidige, europeiske, lett arrogante. Progressive, men ikke radikale. For velferdsstaten, men mot formynderi og byråkrati. I dag kan vi fastslå at gruppen er ti ganger større, med tilsvarende økt innflytelse - som byråkrater. Og et av disse vidunderbarna ser ut til å bli leder av Norges største parti.

JONAS GAHR STØRE ville likevel ikke nådd langt om han ikke selv inkarnerte den norske utakten. Du må hylle den «uendelige klokskapen blant folk flest», avvise at Norge er et lite land i verden, være seig og dyktig i diagonalgang, og kunne stille til debatt i rutete Haakon Lie-skjorte på vei til hytta.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.