Tredve år i utakt

Norge og nordmenn har ikke forandet seg siden 1984.

NORSK DOBBELTHET:  På mange måter er den norske dobbeltheten forsterket. I Oslo skinner Barcode futuristisk i ettermiddagssola, mens husenes høykvalifiserte kontorister trekker hjem til peiskosen, drar til hytta, nybygd i tradisjonell stil, eller trener videre til et ekstremt populært skirenn der alle går med sekk for å symbolisere prinsen som birkebeinerne fraktet over fjellet i år 1206, skriver Kjetil Rolness i lørdagskommentaren. Illustasjon: Flu Hartberg
NORSK DOBBELTHET: På mange måter er den norske dobbeltheten forsterket. I Oslo skinner Barcode futuristisk i ettermiddagssola, mens husenes høykvalifiserte kontorister trekker hjem til peiskosen, drar til hytta, nybygd i tradisjonell stil, eller trener videre til et ekstremt populært skirenn der alle går med sekk for å symbolisere prinsen som birkebeinerne fraktet over fjellet i år 1206, skriver Kjetil Rolness i lørdagskommentaren. Illustasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EN TYNN, GUL BOK ramlet nettopp ut av hylla mi under opprydding. «Norsk utakt.» En særdeles velformulert og ironisk-kritisk analyse av fedrelandet. Forfatteren var Hans Magnus Enzensberger, framstående tysk dikter, essayist, intellektuell og - norgesvenn. Og jammen har ikke boka 30-årsjubileum i år. Jeg tok det som et tegn, og begynte å lese. Det var som å lese om Norge i dag.

ENZENSBERGER skrev fascinert om «usamtidshetens land». I 1984 hadde moderniteten kommet til Norge. Men ikke i form av svære millionbyer, industriområder og motorveinett. Eller strikt arbeidsdisplin og iøynefallende forbruk. Nordmenn prioriterte desentralisering, sunn livsførsel, anedyrkelse, kjærlighet til naturen. Unge folk flyttet til byen og fikk jobb i helsevesenet eller IT-bransjen, men restaurerte familiens nedlagte gårdsbruk og gikk i folkedrakt på nasjonaldagen. Noe som utilsiktet gjorde oss framtidsrettet, ifølge Enzensberger. Vi var både heimfødinger og kosmopolitter, bestyrere av Europas største folkemuseum - og framtidslaboratorium.

Hadde Enzensberger kommet tilbake i 2014, ville han notert at privat ødsling og uteliv i byene ikke lenger var syndig. Men han ville også sett alle særnorske ordninger som enn så lenge består: lokalavisfloraen, nynorsken, landbrukspolitikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer