Treffer blink
om rusavhengighet

To mennesker som møtes for å prate i en amerikansk diner blir en av de fineste TV-timene fra dette året.

EUPHORIA-SPESIAL: Mens vi venter på sesong to av suksesserien Euphoria, har HBO laget en spesialepisode i to deler. Trailer: HBO Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Euphoria Special: Trouble Don't Last Always»

Enkeltstående episode av drama/ungdomsserien.

Tidspunkt: Ute nå
Beskrivelse: Et hjerteskjærende lite kammerdrama over amerikanske pannekaker.
Kanal: HBO Nordic

«et kjærlighetsbrev til mennesker med rusproblemer»
Se alle anmeldelser

Ventetida på andre sesong av den mer depressive enn lykkerusa «Euphoria» ble ekstra lang med korona-utsettelser. Som plaster på såret har HBO laget to spesialepisoder. Den første er allerede ute og er i sin helhet viet Rue (Zendaya Coleman).

Den går under den røpende tittelen «Trouble Don’t Last Always», og følger restriksjonene fra all verdens helsemyndigheter ved å droppe festing i neonlys og pakkede scener fra high school. I stedet har serieskaperen laget et usedvanlig smart, dialogdrevet kammerspill, satt til en amerikansk diner som kunne vært hentet fra Edward Hopper-maleri.

Back to high school

For de uinnvidde: «Euphoria» er et dristig, Drake-produsert high school-drama om seksuell oppvåkning, med ungdommer som faller ned i en selvdestruktiv spiral av rus, sex, instagram-angst, prostitusjon, nakenbilde-lekkasjer, selvskading og virkelighetsflukt fra skolebenken (langt fra Nissen!).

Til tider var det som om serien bare manglet «Requiem for a Dream»-strykerne for å bli ungdommens nye uhellsvangre rus-epos. Det var en tidvis klamt dyster, tidvis svært vellaget generasjonsskildring fra up and coming serieskaper Sam Levinson. Han gikk til sin egen rusmisbruker-fortid, og klekket ut en ungdomsserie som gjorde at boomers måtte sitte harmdirrende på fingrene sine for ikke å peke anklagende i været.

Cliffhanger

Forrige sesong ble avrundet av en febersyk drømmesekvens som gled over i et bekmørkt danseopptrinn. Det var en elegant cliffhanger som spilte på vår antakelse om at Rue sprekker etter å ha blitt forlatt av sin Jules (Hunter Schafer) på togperrongen. Før teppefall kastes hun himmelhøyt opp av et danseensemble, før hun faller ned i mørke armer. Var det dødens favn?

Denne episoden begynner også som i en drøm, men ikke la deg lure. Vi møter som Rue som kjærtegner Jules før hun forlater drømmeleiligheten – og ja, det er utstudert kult der, mistenkelig kult. Det går opp for oss at det er et sansebedrag. Rue fikler spent med noe, sniffer det, og idet rusen trer inn i sin fulle kraft, er vi tilbake i «Euphoria»-universet slik vi kjenner det, rått og dystert. Men denne episoden ligner ikke noe av det vi har sett tidligere fra denne serieskaperens hånd.

Bittersøt jul

Det er julaften, og Rue drar til en diner for å møte sponsoren Ali, en mentor fra rehabiliteringsgruppa. Det går ikke mange sekundene før han gjennomskuer tåketalen hennes: «You’re high». Det blir begynnelsen på en innsiktsrik, til tider faderlig grow-up-tale fra hans side, om rusens logikk, om tilbakefall, om tilgivelse.

«Rus endrer grunnleggende hvem man er som menneske. Enhver moral, hvert prinsipp. Alt som står nær hjertet og det som man tror på, vil gå ut av vinduet og ned i sluket.»

Tappert søker episoden seg vekk fra alle seriekonvensjoner om medrivende historiefortelling og utallige locations, for resten av timen utspilles her, i dinerens polstrede skinnsofaer. Handlingen er destillert til et absolutt minimum, rekvisittene begrenser seg til amerikanske pannekaker og – aller viktigst og heldigvis - dialogen skinner.

Samtalen gjør kast i ulike retninger. Den dreier seg inn på sporet av seriens tematiske besettelser, sex, rus og vold, men overrasker med tilløp til kapitalismekritikk (my Nikes!) og diskusjon om guds eksistens. Det er noen partier som er litt livsvisdom-messende, men den ror seg stødig inn igjen.

Ungdomsserie?

Særlig rusretorikken er som tatt ut av virkeligheten, den er tidvis helt spot on. Den er særdeles smart skrevet, ikke minst levert (Domingo gjør seg like fortjent til en Emmy som Zendaya). Det leder oss til spørsmålet: Er dette en ungdomsserie? Nja. Uansett målgruppe, er den svært reflektert.

Ruser Rue seg, eller selvmedisinerer hun seg vekk fra et evig tilstedeværende tankekjør? Denne episoden er og blir et kjærlighetsbrev til mennesker med rusproblemer.

Noen fans vil nok finne episoden vel langdryg, begivenhetsløs, som en terapi-time. Men jeg er sikker på at den vil snakke til de som har mistet noen til rus eller som selv kjemper for å ikke sprekke. For dem vil denne episoden være balsam for sjelen, og den vil nok letes opp, igjen og igjen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer