Treg dansk «thriller»

Uspennende thriller som mangler tempo, spenning og troverdige moralske dilemmaer.

Det er med en viss forventning jeg leser Leif Davidsens siste bok, «Lime's bilde». Hans store suksess både med tidligere bøker og med denne, som vant Glassnøkkelen for 1999, tilsier høy kvalitet. Dessverre ble jeg skuffet. Boka er ikke dårlig, den er solid og jevn, men er den en thriller?

Den femtiårige danske paparazzien Peter Lime bor i Madrid. Fortida som radikal reportasjefotograf ligger bak ham, nå lever han lykkelig med spansk kone og en skjønn, liten datter. Men fortida innhenter ham i form av et bilde han tok 25 år tidligere, og som viser en spion for Stasi. Hans kone og datter blir myrdet, og Lime leter etter morderne. Jakten fører ham til ETA, til IRA og tilbake til hans tidligere liv som vagabond og kollektivist. Hvor finnes nøkkelen til hans tragedie? Så langt et klassisk plot for en thriller.

Mye av svikten ligger gjemt i bokas manglende tempo og effektivitet. Først på s. 113 tar fortellingen av - og allerede et par sider seinere skjønner en erfaren krimleser hvor nøkkelen er å finne. Dette er for så vidt ikke så galt, men noen thriller? Hvis historien hadde vært fortalt i et medrivende språk, og med gode psykologiske betraktninger, kunne mye vært reddet. Men Davidsens fortellerstil er treg, og hans perspektiv er mannen som ser tilbake. Leseren plages av hans tanker om kjærlighet, sorg, vennskap og begjær - og egen fortrinnlighet. De virker forstyrrende på fortellingen, særlig idet de er påståtte mer enn formidlet. Med store bokstaver og med teskje. Lyspunktene er en rekke beskrivelser av Spanias natur og folkeliv, for eksempel av morgenstemning og aftenstemning. Men bortsett fra det: grei nok.