Trekantdrama

Estetisk opplevelse i ny versjon av kinesisk klassiker.

FILM: Tian Zhuangzhuang regnes som en av de «tre store» samtidsregissørene i Kina, ved siden av Zhang Yimou og Chen Kaige. Etter flere års fravær fra filmlerretet, grunnet problemer med sensurmyndighetene, er han nå tilbake med en «remake». «Da våren kom til byen» er opprinnelig Fei Mus klassiker fra 1948.

Tians nye versjon er trofast mot originalen, men tilført et estetisk uttrykk som ofte kjennetegner nyere kinesisk film.

Her er kostymer og interiører så vakre at de kunne vært klippet ut av designmagasiner. Rammen rundt handlingen er en kinesisk landsby i etterkrigstida. Byen består stort sett av brannsvidde ruiner etter japanske bomberaid. Hus og indre gårdsrom hos en velstående familie er bevart. Her bor den sykelige herren Li-yan, hans innesluttede kone Yu Wen, hans lillesøster Xiu og en gammel tjener. Her kler og ter man seg tradisjonelt, broderer og dyrker orkideer. Kontrasten til ruinene utenfor er dramatisk.

Så dukker Li-yans venn Zhang opp etter ti års fravær. Han er nyutdannet lege og kommer med et pust fra den moderne verden i Shanghai. Li-yan vet ikke at Yu Wen og Zhang er tidligere kjærester. Det er i forholdet mellom disse tre at filmens plot beveger seg. Det skjer «ingenting», men alt skjer likevel. Gjennom stjålne blikk, berøringer og rynkede øyenbryn dirrer sjalusidramaet. Litt stillestående blir det, men en estetisk nytelse helt ned til chiffonlommetørklærne.