TREKANTDRAMA: USAs president Donald Trump, Sør-Koreas president Moon Jae-in og Nord-koreas leder Kim Jong-un spiller alle tydelige roller i det politiske trekantdramaet under OL i Sør-Korea. Jokeren er lillesøsteren (midten) til «verdens verste tyrann». Foto: AFP / EPA / KCNA/ NTB Scanpix
TREKANTDRAMA: USAs president Donald Trump, Sør-Koreas president Moon Jae-in og Nord-koreas leder Kim Jong-un spiller alle tydelige roller i det politiske trekantdramaet under OL i Sør-Korea. Jokeren er lillesøsteren (midten) til «verdens verste tyrann». Foto: AFP / EPA / KCNA/ NTB ScanpixVis mer

OL-i Pyeongchang:

Trekantdramaet i Korea

OL i Sør-Korea har blitt et politisk trekantdrama. Kim Jong-un, Moon Jae-in og Donald Trump spiller alle tydelige roller. Jokeren er lillesøsteren til verdens verste tyrann.

Kommentar

Det politiske dramaet er som tatt ut av fiksjonen. Vi har Kim Jong-un, verdens trolig verste tyrann, som har drept sin egen bror med en avansert gift, og henrettet sin onkel og politiske verge med raketter. Vi har en sør-koreansk presidenten som vil gjeninnføre «solskinnspolitikken» overfor det brutale og krigshissende regimet i nord, og ha politisk tilnærming og fred. Og vi har verdens fremdeles mektigste mann, som topper alle moderne presidentbarometere i USA for å være uberegnelig, impulsiv og kunnskapsløs, og i tillegg har et utilslørt ego som hos en veldig bortskjemt guttunge.

Og så har du det feite krydderet i fortellingen fra virkeligheten, nemlig lillesøstera til verdens verste tyrann, Kim Yo-jong, som reiser til fiendene i sør, og opptrer med en selvsikker og naturlig sjarme. Hun stjal all oppmerksomheten under OLs åpningsseremoni, og ble invitert hjem til president Moon i Det blå huset, der hun inviterte den sør-koreanske presidenten til et offisielt besøk til Nord-Korea. I rollen som tyranniets menneskelige ansikt har hun spilt overbevisende.

I tillegg til hovedpersonenes klare karakterer, grovt tegnet som tyrannen, fredselskeren og den mektige klovnen, har alle dramaets hovedfigurer klare interesser i det politiske spillet om Korea. Kim Jong-uns interesse er å skape tilnærming til Sør-Korea for å slå en kile mellom de allierte siden Korea-krigen for snart 70 år siden, USA og Sør-Korea. Og få opphevet i hvert fall deler av sanksjonene mot landet, uten å måtte gi opp atomvåpenprogrammet og rakettprogrammet som gjør at det nå er troverdig at han har raketter som kan utstyres med atomstridshoder som kan nå USAs fastland. Atomvåpnene er Kims overlevelsesgaranti, og et rasjonelt våpen i en fiendtlig verden.

Moon Jae-ins interesse er å gjøre alt for å hindre at det bryter ut krig. Beregninger fra 1990-tallet viser at rundt en million mennesker i Sør-Korea vil bli drept ganske umiddelbart i et nord-koreansk angrep. Siden da har Nord-Korea fått atomvåpen, og videreutviklet sitt kjemiske våpenarsenal, noe drapet på Kims bror Kim Jong-nam i Malaysia i fjor viser.

Donald Trumps interesse er å forsvare USA mot en aggressiv Kim Jong-un, som flere ganger har truet USA med atomangrep. For presidenten som har «America First» som sitt slagord er det grunn til å frykte at det i dette tilfellet kan tolkes bokstavelig. Den ultimate forståelsen av «America First» ville være å «redde» amerikanske liv med å utslette fiendens våpen i en krig langt borte. Ting kan tyde på at Trump egentlig ikke har noe ønske om diplomati i Korea, og at tanken om et angrep mot Kims atomstyrker er i ferd med å modnes. Dumpingen tidligere i måneden av favoritten til å bli USAs ambassadør til Sør-Korea, Victor Cha, etter at han skrev en artikkel i Washington Post der han avviste krig som en mulighet, er en av flere indikasjoner på at krig er noe man tenker på i fullt alvor i Washington.

Konkret så kommer forskjellen i Sør-Koreas og USAs forskjellige holdning til uttrykk ved at Moon under OL har understreket at han vil fremme gjenforening av familier som ble skilt under Korea-krigen, og minske den militære spenningen, mens USA også under OL har understreket behovet for å presse Nord-Korea maksimalt. At USAs visepresident Mike Pence på vei hjem fra OL - der han satt bare noen få meter unna Kims søster under åpningsseremonien - sier at han åpner for samtaler med Nord-Korea, betyr ikke nødvendigvis at diplomati plutselig har blitt en amerikansk prioritet.

For hva skal de i så fall snakke om? USA krever skroting av atomvåpenprogrammet - Kims livsforsikring - som forutsetning for samtalene. Kim har uansett skapt bevegelse i diplomatiet på Den koreanske halvøya, med å delta i OL, og sende søstera si til Seoul. Om det er noen langsiktige perspektiver i dette diplomatiet, er vanskelig å si. Men Kim har klart å vise fram tyranniets menneskelige ansikt. Selv om det er et ansikt sminket til det ugjenkjennelige

Lik Dagbladet Meninger på Facebook