I festtaler framheves den grunnleggende forskningen samtidig som finansieringen av den frie grunnleggende forskning stadig svekkes. Grunnforskningens stemme ikke blir tydeligvis ikke hørt – det kan endres ved å bringe Det Norske Videnskaps-Akademi mer inn på den forskningspolitiske arenaen. I disse dager legges siste hånd på den nye forskningsmeldingen – en melding som forhåpentligvis vil bli diskutert under høstens valgkamp. Det er et omforent ønske innen forskersamfunnet at den frie grunnleggende forskningen (grunnforskningen) blir gitt bedre forhold enn den har hatt de siste årtier. Til nå har, på grunn av budsjettføringene fra regjeringen, den frie grunnforskningen, erfaringsmessig, kommet relativt dårlig ut: det blir oftest tatt hensyn til de kortsiktige behovene. Bortsett fra en økning i 2006-budsjettet, har det ikke vært noen økning i bevilgningene til de helt frie grunnforskningsprosjektene de siste 5 åra – mens lønninger og det generelle prisnivået har økt i samme periode har dette resultert i mindre fri grunnforskning i dette landet. I de forskningspolitiske diskusjoner og i vurdering av prosjektsøknader kommer som oftest grunnforskingen dårlig ut. En effektiv måte å bedre dette på, er å trekke Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) mer inn i disse prosessene.