Trekk Pensjonsreformen!

Den vil skape flere sosiale problemer i den norske velferdsmodellen enn den vil løse på arbeidsmarkedet, skriver Harald Engelstad.

DE FLESTE arbeidstakerne vil få lavere pensjoner enn med dagens regler, fordi de nye reglene favoriserer de som jobber full tid til 67 og 70 år. Det er i dag kun en av ti kvinner og to av ti menn som greier det (minst 4 G ca 250.000 kr) fram til 67 år, mens det kun er en av hundre kvinner og tre av hundre menn som greier å jobbe heltid til 70 år. Med det arbeidslivet vi har vet vi nok til å kunne forutse at det blir neppe mange flere i fremtiden som vil greie det. Det er de ressurssterke på arbeidsmarkedet som vil komme best ut, selv om de også til dels vil tape i forhold til i dag. De største taperne blir det store flertallet av de ressurssvake som blir straffet med livsvarige lavere pensjoner.Problemet med dagens folketrygd er ikke at pensjonene er for høye, men alt for lave, og spesielt for dem som ikke har eller får alt for lave tjenestepensjoner. Pensjonsreformen forsterker dette problemet. En som har jobbet heltid og betalt full skatt i et lavtlønnsyrke (4,5 G = 283.000 kr) i 40 år vil få en pensjon fra 62 år som er noen hundrelapper mer i måneden enn minstepensjon. Det nye systemet vil skape flere minstepensjonister også blant dem som har jobbet full tid. OTP (obligatorisk tjenestepensjon) vil bare gi noen hundrelapper på toppen pr mnd.

DE FORESLÅTTE avkortningsreglene og innføring av «levealder-justering» vil virke ekstremt usosialt. De som står i ufaglærte jobber og som i tillegg har dårlig helse, vil være langt mer utsatt for tidlig pensjonering og bli straffet dobbelt opp. Først blir pensjonen livsvarig avkortet med opp til en tredjedel. Deretter vil pensjonene for denne gruppen bli dårligere og dårligere ettersom det er økt levealder for de mer ressurssterke som trekker levealderen opp. De ressurssvake finansierer høyere pensjoner for de ressurssterke. Dagens besteårsregel har en sterk sosial profil og er langt mer livsfase-vennlig enn alleårsregelen. Vi har flere hundre tusen deltidsjobber. Besteårsregelen tar hensyn til dette om man veksler mellom full tid og deltid. Med de nye reglene vil kun ett år på deltid redusere pensjonen livsvarig. Nå som eldre arbeidstakere endelig har begynt å satse på nedtrapping bl.a. med AFP, som et alternativ til å slutte tidlig, og uten å tape i senere pensjon, blir dette systemet ødelagt med et mye mer brutalt system. Det nye systemet gjør det meget ulønnsomt å trappe ned, fordi Staten vil stjele opp til en tredjedel av den pensjonen du tar ut og det livsvarig, før du har tjent en krone - om du får en jobb som 62-åring.

ARBEIDSLIVET VIL bli enda tøffere for eldre arbeidstakere. Pensjonsalderen vil i praksis gå ned til 62 år for mange. Vi kan få en repetisjon av det som skjedde for over 30 år siden, da pensjonsalderen ble senket fra 70 til 67 år. Så lenge vi har høykonjunkturen vil mange eldre arbeidstakere kunne glede seg over økt markedsverdi, og motta stadig bedre tilbud om økt fritid, bedre lønn og tilrettelegging av arbeidet og vil kunne velge fritt. Vel og merke om de hører til den heldige delen av arbeidskraften. Men et betydelig mindretall står ikke i en slik situasjon i dag. Når lavkonjunkturene kommer tilbake vil de fleste bli rammet. Hver arbeidstaker blir veid fra 62 år. Like lite som lovverket greide å hindre utstøtning de siste 30 år, vil ikke noe lovverk kunne beskytte eldre arbeidstakeres konkurranse på arbeidsmarkedet, der spesielt rimelig utenlandsk arbeidskraft vil ha konkurransefortrinn. Med Pensjonsreformen i hånden kan arbeidsgiverne si som ministeren og statsministeren: «Du kan jo bare ta ut din pensjon og jobbe så mye du vil ved siden av» (De unnlater jo å si at de egentlig først har knabbet nesten en tredjedel av pensjonen - livsvarig).

I DAG ER DET mulig å forhåndsberegne pensjonen fra folketrygden lang tid i forveien. Det blir ikke mulig med det nye systemet. Det er bare de få som greier å jobbe til 67 år og lengre som vil få enkle regler. Avkortningsreglene som vil gjelde for flertallet er så kompliserte at byråkratene ikke engang tør å redegjøre for dem i detalj i siste Storingsmelding. De gir bare talleksempler. For de som måtte velge eller bli tvunget til å ta ut deler av pensjonen før tiden, vil reglene bli ekstra kompliserte. I tillegg kommer levealder-justering som ingen kan forutsi før noen år i forkant. På toppen vil den enkeltes tjeneste-pensjonsregler måtte endres om man slutter før 67 år. Og hva med overgangsperioden? Myndighetene har allerede skapt mye uro. Først het det at alle født til og med 1950 skulle ha dagens regler, med overgangsregler for kull fram til 1964. I siste Stortingsmelding skal folketrygdens tidligpensjonsordning innføres i 2010 med 1948 som første aktuelle kull. Dagens AFP skal vare til 1. januar 2010 som betyr at bare kull født til og med 1947 kan føle seg helt trygge på at de skal ha dagens regler. Uansett hva som blir valgt vil det bli meget turbulent i en årrekke, og vanskelig for arbeidstakerne og pensjons-administrasjonene. Myndighetene lager ris til egen bak. Vi vil trolig få et rush på AFP høsten 2009 som vi ikke har sett maken til.

DERSOM DE foreslåtte reglene for avkortning og opptjening av alderspensjon fra folketrygden blir godkjent, vil dette innebære et massivt angrep på de aller fleste arbeidstakernes opptjente pensjonsrettigheter, også de utenfor folketrygden. Dagens AFP kan ikke overleve. Dagens ytelsesbaserte ordninger må endres, og det vil bare være et tidsspørsmål før bruttogarantien i offentlig sektor vil falle. Samordningsloven og en rekke stønader må endres. I stedet for å løfte flere opp, vil tilpasningen i god norsk tradisjon føre til at de fleste skal dras ned til et lavere pensjonsnivå. Prosessen er alt i sving i privat sektor, der stadig flere går fra gode ytelsesordninger til billigere og dårligere innskuddsordninger. Vi bør ikke redusere pensjonsalderen til 62, men til 65 år. Det er en mer oppnåelig pensjonsalder for flertallet. For de som jobber videre kan vi øke opptjeningen i dagens folketrygd med 1/40 for hvert ekstra år. Da straffer vi nesten ingen, vi belønner de som jobber lengre og dette kan innføres alt fra 2008 uten store inngrep. Dagens «gulrotpensjon» fra 67 kan starte fra 65 år. Minstepensjonen for enslige bør økes til 2G og vi må snarest sikre skilte bedre pensjon. Dagens AFP kan fortsette, men bare fra 62 til 65 år. Tross tusen sider utredninger er det ikke ført seriøst belegg for at vi ikke vil greie våre fremtidige pensjonskostnader. Det skremmes med store tall og antakelser om fremtiden, men som vi ikke har sett spor av fram til i dag. Politikerne burde bli mer skremt av at Ola og Kari på lengre sikt ikke kommer til å finne seg i at Staten blir rikere og rikere, men tilbyr dårligere og dårligere pensjoner.