TERNINGKAST FIRE: «Sausage Party» tematiserer den vestlige animasjonsfilmens tradisjoner for å menneskeliggjøre livløse gjenstander, skriver Dagbladets anmelder.Vis merVis merVis merVis merVis mer Vis mer

Trekker den animerte familiefilmen ned i søla

Men «Sausage Party» burde vært enda mer pervers.

FILM: Vestlig animert langfilm hviler på en lang tradisjon for å menneskeliggjøre dyr og livløse gjenstander. I vår del av verden har animasjonsfilm hovedsakelig blitt produsert for barn og familier, hvilket har resultert i enkle og sentimentale fortellinger hvor menneskelig psykologi gjennomsyrer alle lag av filmenes univers. Dette fører uunngåelig til visse logiske brister, men inntil nå har både publikum og filmbransjen vært villige til å se gjennom fingrene med disse ubesvarte erkjennelsesfilosofiske spørsmålene.

Sausage Party

4 1 6

Animasjon, komedie

Regi:

Greg Tiernan og Conrad Vernon

Skuespillere:

Seth Rogen, Kristen Wiig, Edward Norton, Salma Hayek m.fl. (stemmer).

Premieredato:

9. september 2016

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Sausage Party

«Panikk i pølsedisken»
Se alle anmeldelser

Pervers
Greg Tiernan og Conrad Vernons «Sausage Party» gjør imidlertid denne perverse antropomorfiseringen til hovedtema når den skildrer livet i et supermarked hvor varene som er til salgs er hellig overbevist om at menneskene som kjøper dem er guder som vil ta dem med til paradis. Men når wienerpølsa Frank får nyss om at varene som forsvinner ender opp med å bli torturert og spist, blir det panikk i pølsedisken og revolusjon i kolonialen.

Selv om det er Tiernan og Vernon som står oppført som regissører, er «Sausage Party» i alle viktige henseende en film av Seth Rogen og Evan Goldberg, med alt det innebærer av marihuanarelatert humor og gjesteopptredener fra duoens usual suspects av samarbeidspartnere. Problemet er at filmen aldri greier å bestemme seg for om den vil være en genuin kritikk av reklame, religion og moderne animasjonsfilm eller bare en Pixar-film for folk som er for kule til å like «Oppdrag Dory».

Konvensjonell
Det finnes sexvitser i «Sausage Party» som er så banale og obskøne at de truer med å trekke hele det blankpolerte, barnevennlige CGI-uttrykket filmen er svøpt i ned i søla. I disse øyeblikkene er filmen genuint subversiv – ikke så mye en kritikk som en forgiftning av grunnvannet – men det er ikke nok av dem til å veie opp for dens oppsiktsvekkende konvensjonelle struktur og moral.

Med andre ord ender man opp med en film som er opprørsk på samme måte som Adbusters’ reklameparodier er opprørske – altså en tidvis underholdende lek med estetikk og retorikk som til syvende og sist bare forsterker og legitimerer det den gir seg ut for å kritisere.