SJEF FOR ANTIKKEN: Thea Selliaas Thorsen (39) har jobb i 20-30 år framover med å styre det gigantiske Kanon-prosjektet. det innebærer at NTNU og Gyldendal Norsk Forlag skal utgi 100-150 nye gjendiktninger fra den antikke litteraturen. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
SJEF FOR ANTIKKEN: Thea Selliaas Thorsen (39) har jobb i 20-30 år framover med å styre det gigantiske Kanon-prosjektet. det innebærer at NTNU og Gyldendal Norsk Forlag skal utgi 100-150 nye gjendiktninger fra den antikke litteraturen. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Tremenning til Homer åpner ny bokserie

100-150 verker fra Antikken skal gjendiktes til norsk.

Meninger

Thea Selliaas Thorsen fyller 40 år om et par måneder, men har allerede en utrolig merittliste bak seg. Hun er dr.art. i latin med en avhandling om Ovid (43 f.Kr.-17 e. Kr.), som hun har oversatt fire bøker av. Det vil si hele den kjærlighetselegiske produksjonen til denne romerske dikteren, skrifter om kunsten å elske.

Hun har også fullført en monografi om samme dikter. Hun har skrevet romanen «Pia Fraus» (2004) og essaysamlingen «Kom ikke uten begjær». Dessuten har hun utgitt «Greek and Roman Games in the Computer Age» (2013) og «The Cambridge Companion to Latin Love Elegy» (2013), på det prestisjetunge forlaget Cambridge University Press. Hun er eneste nordiske medarbeider som har fått lov til å ta i dette prosjektet.

Hun har hovedfag i latin, studier ved Vatikanbiblioteket, Cambridge og Oxford, Scuola normale superiore di Pisa, Centre Gustave Glotz og Sorbonne. Hun er førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Alt dette bare for å vise hvilken bakgrunn du bør ha dersom du skal lede prosjektet «Antikken på norsk», der NTNU i samarbeid med Gyldendal skal utgi opptil 150 verk fra den antikke litteraturen, alt sammen sårt trengte tilskudd til den norske oversettelseslitteraturen.

Uten disse utgivelsene, som Selliaas Thorsen regner med å administrere i 20-30 år framover, kan Norge knapt kalle seg en nasjon med dannelse. Riktignok feirer vi grunnlovsjubileet så det gjaller i Jotunheimen, men vi kan ikke lene oss på en tilstrekkelig stor bunke gjendiktninger av den omfattende litteraturen som som ble produsert i Hellas og Roma fra 700 f.Kr. til 400 e.Kr.

Å gjøre seg kjent med denne litteraturen er ikke bare en litterær nytelse, men gjør oss bedre i stand til å forstå vår egen tid. Vi møter antikkens mytestoff i mange forkledninger, i dataspill, litteratur, TV-serier og storstilte Hollywood-dramaer. Bokserien Kanon lanseres i disse dager med Aslak Rostads gjendiktning av Hesiod, fra rundt 700 år før Kristus. Tre verk av Hesiod er klemt inn i ett bind, blant dem «Theogonien», ofte kalt den greske skapelsesberetningen. Her gnistrer det av konflikter i Olympos' øverste etasje, og allerede i første avsnitt henviser Rostad til filmene «Clash of the Titans», der Liam Neeson spiller Zevs.

Hesiod skal for øvrig ha vært tremenningen til Homer. Ellers vet man ifølge Rostad sørgelig lite om hans person. Vi ser fram til ytterligere supplement til allerede eksisterende antikken-oversettelser; fra Thorleif Dahls kulturbibliotek, fra entusiaster som Svein Jarvoll og Johannes Gjerdåker og de tapre menn som har oversatt «Odysseen» og «Illiaden». Selliaas Thorsen vil ikke røpe framtidige titler, men etter det vi erfarer, vil begge disse søylene gjendiktes på ny, nettopp av Aslak Rostad. Vi går spennende tider i møte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook