Trendy og omstridt

Pels har vært i bruk siden tidenes morgen. Det fantes ikke alternativer om man skulle holde varmen. I dag er pels kontroversielt. Mens designerne viser pels på catwalken, blir trendsetterne vegetarianere.

Dokumentaren «Levende flådd» fikk folk til å vemmes. Dokumentarfilmskaperen Mannfred Karremann avslørte med skjult kamera hvordan thailandske, filippinske og kinesiske pelshandlere dreper hunder og katter og flår pelsen av dem. Noen ganger foregår det i motsatt rekkefølge. Karremann ga seg ut for å være pelshandler. Dermed kunne han vise hvordan pelshandlerne sender hunde- og kattepels til europeisk moteindustri. Vi har funnet støvletter med hundepels i Oslo og skinnjakke med besetning av afghansk mynde på Kløfta, uten større anstrengelser. Nå gremmes representanter for motebransjen.

I en fersk undersøkelse foretatt av Cosmopolitan sier 90 prosent av de spurte kvinnene at de aldri ville brukt pels.

ANJA STANG er moteredaktør i ungdomsbladet Inside. Hun har ei fortid som dyreverner og viser bevisst ikke pelsmote i bladet sitt.

- Vi viser masse juksepels, men styrer unna ekte pels. Dessverre har pels vært en del i skuddet de siste to åra, og det kan ha sammenheng med at pelsbransjen er flink til å samarbeide med unge designere. De inviterer designere og motejournalister til Saga Furs pelsdyrfarm utenfor København og viser dem hvor «godt» rev og mink har det. Så plukker de ut designtalenter og gir dem gratis pels de kan arbeide med. Dermed blir det billigere for de unge, fattige designerne å jobbe med pels enn med bomull. Bomullen må de nemlig betale selv, sier Stang.

HUN MENER det er sammenheng mellom at pels er lett og billig tilgjengelig for designerne og det faktum at den nå dukker opp på motevisningene.

- Det er slik de opprettholder pels som et fashion-statement. Dersom designerne måtte betalt for pelsen, er det tvilsomt om materialet ville blitt så mye brukt.

- Men pelsfarmen ved København skremmer ingen fra å arbeide med pels, av dyrevernhensyn?

- Nei, nå er nok Saga Furs blant de reineste farmene i utgangspunktet, og når det kommer inviterte på besøk er selvfølgelig alt som det skal være. Men vi skal vite at de fleste pelsfarmer er lite begeistret for besøk. De har masse å skjule, sier moteredaktøren.

Hun har satt seg grundig inn i problematikken knyttet til pelsdyrproduksjon, blant annet fordi hun har skrevet en stor artikkel om pels i Inside.

- Motebransjen er kjent for å omfavne alt som er luksuriøst, dekadent og politisk ukorrekt. Samtidig blir trendsetterne vegetarianere, og nyskapende designere styrer unna pels og lær i kreasjonene sine, sier Stang, som har valgt å fokusere på alternativene til pels og lær i artikkelen sin. Men, som Anja sier:

- De færreste hever et øyenbryn når modellene strutter nedover catwalken i noe blankt og lekkert som nettopp har hatt et liv.

DET FINS LIKEVEL unntak. I Norge har flere kleskjeder sluttet å selge klær med pels. Juksepels er akseptert, men i butikkene i KappAhl-kjeden finner du ikke ekte pels. Direktør i KappAhl Norge, Liv Berstad, begrunner beslutningen slik.

- Vi ønsker å være en bedrift med en høy etisk standard, både når det gjelder forholdet til menneskerettigheter, dyrevern og miljøvern. Vi vil ta ansvar og har utarbeidet et sett med etiske regler. Vår produksjon skal være etisk forsvarlig, sier Berstad.

- Men mye av klesproduksjonen foregår i Østen. Hvordan vet dere at produksjonen er etisk forsvarlig?

- Vi følger nøye opp fabrikkene vi samarbeider med. Ja, det er en helt annen kultur i flere av landene der våre klær blir produsert, og vi har representanter som reiser rundt for å kontrollere at våre regler følges. På den måten er vi med på å påvirke holdninger ved fabrikkene til samarbeidspartnerne våre.

- Men dere selger klær med skinn og lær?

- Ja, pels er totalt fraværende, men vi selger lær. Der er vår policy at læret skal stamme fra storfe brukt i kjøttproduksjon. Og bare det, slutter Berstad.

ETNOLOGIPROFESSOR Liv Emma Thorsen mener det er positivt at folk reagerer på et program som TV2-dokumentaren.

- Det er fint at man reagerer mot og klarer å sette seg inn i dyrs lidelse, og ikke bare menneskers. Som forbrukere bør vi sette oss bedre inn i hvor produkter som stammer fra dyr kommer fra, sier Thorsen.

- Dyr som ales opp i et industrialisert landbruk eller i pelsdyrnæringa i Norge har det ikke strålende, de heller?

- Både pattedyr og fugler er født med instinkter og behov, og de er blant annet skapt for å bevege seg på bestemte måter. Da må de ytre betingelsene være oppfylt. Det er vanskelig å se at produksjonsdyr får oppfylt slike betingelser. De lever ikke gode dyreliv, men er levende vesener som behandles som varer fra fødselen av.

- Men det skjer en bevisstgjøring av forbrukerne? Økologisk kjøtt og fjærkre fra frittgående besetninger er folk villige til å betale mer for?

- Ja, og det er en trend som kommer til å vedvare. Folk får kunnskap og informasjon, blant annet gjennom mediene. Diskursen om dyr er blitt tydeligere de siste 15 åra, sier Thorsen, og understreker at et engasjement for dyr ikke bare må omfatte kjæledyr.

I 2000 GA HUN UT boka «Hund! Fornuft og følelser» (Pax). Der beskriver hun hvordan vi i Norge også har sett på hunden som mer enn et kjæledyr.

- Rundt 1950 fikk vi et tidsskille. Før det var hunden husdyr og nyttedyr, vakt- og gjeterhunder. Da de døde lagde man talg av fettet, og man brukte hundefellen. Hundelæret ble brukt i alt fra knebukser til arbeidshansker. Uttrykket «Seig som hundeskinn» lever fortsatt. Det er på ingen måte unikt for Østen at man har brukt hund og katt i pels- og lærproduksjon. Men vi har altså sluttet med det.

Thorsen tror årsaken til at så mange reagerte med forferdelse på dokumentaren ligger i dødsmåten.

- De ble flådd levende. Dyrene har det samme nervesystemet som oss. Vi så en grusom måte å behandle dyr på. Det ville vært annerledes om avlivningen hadde skjedd på en annen måte. Og vi har et litt spesielt forhold til hund og katt. De er nærmere oss enn andre dyr. De andre dyra er flyttet bort fra vår sfære, og det er litt skremmende, slutter Liv Emma Thorsen.

MODELL-NEI: «Heller naken enn med pels» står det på banneret modellene skjuler seg bak. Emma Sjöberg (f.v.), Tatiana Patitz, Heather White, Fabienne Terwinghe og Naomi Campbell.
ANTI-PELS: «Her er resten av pelskåpa di,» forkynner Sophie Ellis-Bextor i en reklamekampanje for den britiske dyrevernorganisasjonen Peta (People for the Ethical Treatment of Animals).