Siden jeg tok over stillingen som Romanias ambassadør til Norge har jeg innsett at spørsmålet om romfolkets aktiviteter, som tigging i Oslo, ikke bare er synlig, men også sett gjennom forskjellige linser. Dessverre, og kanskje for ofte, gjennom fordomsfulle linser. Det er ofte ubehagelig å se problemene forbundet med disse menneskene på gatehjørnet eller i parkene. Åpenbart ville vil helst ikke sett dem slik, med tanke på at de er mennesker. Ettersom de ikke bryter noen lov, må de få nyte samme nivå av goder og plikter som de øvrige, vanlige borgere. De fleste av tiggerne er fattige mennesker som strever for å opparbeide seg et levebrød.

Den rumenske ambassaden i Norge har ikke noen offisiell statistikk på hvor mange rumenske borgere som har kommet til Oslo, ettersom de ikke er nødt til å registrere seg ved våre ambassader i utlandet. Likevel er vi klar over noen potensielt sensitive spørsmål knyttet til tilstedeværelsen av trengende mennesker som tigger, og vi er forpliktet til å arbeide med våre norske partnere for å finne levedyktige og langvarige løsninger.