GASS: Europa bruker mer gass, men det vil EU redusere.  Foto: Oleg Doroshin / Shutterstock / NTB Scanpix
GASS: Europa bruker mer gass, men det vil EU redusere.  Foto: Oleg Doroshin / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Trenger Europa mer gass?

EU har satt i gang mange klimatiltak for å få ned forbruket av gass. Og denne politikken virker.

Meninger

I motsetning til hva norsk olje- og gassbransje vil ha oss til å tro, er gass et fossilt produkt som slipper ut farlige klimagasser. Gass og olje slipper sammen ut mer CO2 enn all verdens kullkraft, og er derfor en hovedkilde til klimaproblemet. EU kjøper nesten all gassen Norge produserer. De har satt i gang mange klimatiltak for å få ned forbruket av gass. Og denne politikken virker, gassbruken minker.

Norsk gass brukes til både oppvarming av hus og til å fyre gasskraftverk i Europa. De største kjøperlandene, Tyskland og England, bruker mer gass til oppvarming enn til å lage strøm. Siden fossil gass brukes både til oppvarming og til strømproduksjon, treffes den ekstra hardt av klimapolitikken.

Gassen utfordres av mange gode klimatiltak. Gasskraften må på den ene siden kjempe mot vindmøller, biokraftverk og solceller. I det andre markedet kjemper gassen mot bedre vinduer, varmepumper, panelovner, isolasjon, plusshus, solfangere, fjernvarme og pelletskaminer. Dermed har Europas gassforbruk gått ned med 35 prosent siden midten av 2000-tallet.

Tallenes tale, og ikke minst trenden, er krystallklar. Selv om vinteren 2015 var kald og ga et lite oppsving, er den temperaturjusterte trenden stadig mindre gass i Europa.

England er et godt eksempel. Britene har brukt mye gass og olje til oppvarming, og har dårlig isolerte hus. Men nå begynner bedre bygg og nye teknologier å spise av gassens varmemarked. Gassen må konkurrere med myriader av enøktiltak og muligheter for fornybar varme. I tillegg kommer at England også tar grep for å utnytte lokal spillvarme i fjernvarmenett og bruke bioenergi.

England har i de siste årene kuttet kraftig i kullkraftbruken. I 2015 var britene nede på snaue 75 TWh kullstrøm, forrige gang de brukte så lite var i 1953. Gir det oppsving for gassen?

For å forhindre at kullkraft ble altfor billig da kvotemarkedet kollapset og kullprisene falt, innførte britene en ekstra CO2-skatt på kull i 2012. Det styrket gasskraftens konkurranseevne sånn at kull ikke utkonkurrerte flere gasskraftverk.

Men det store kuttet i kull skyldes utbygging av fornybar energi, og det har ikke blitt mer gasskraft. Nå er det ikke mye kull igjen. I årene framover vil mer fornybar energi, en kabel til Norge og eventuelt det planlagte atomkraftverket skaffe nok strøm til å kvitte seg med resten. Samtidig vil alle tiltakene på enøk og fornybar oppvarming i byggsektoren frigjøre gass som ikke lenger trengs. Bare husholdningene bruker nesten 300 TWh gass til dette i dag. Selv ganske små tiltak i denne sektoren frigjør store volumer med gass. Sjansen for at Englands vei til lave utslipp betyr mer gassbruk er svært lite sannsynlig.

Å satse på at økt gassbruk i Europa gir høye priser og lønnsomhet for gassfelt i Barentshavet forutsetter at EU mislykkes i klimapolitikken. For at det skal skje må trenden i EU snus. EU må stanse utbygging av fornybar energi og atomkraft, oppheve alle enøktiltak, forby varmepumper og oppheve satsingen på fornybar varme. Er det sannsynlig? Spørsmålet vi må stille oss i Norge er om vi skal fortsette å vedde mot klimamålene, og om vi skal basere velferden vår på at markedet for norsk gass vokser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook