Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Sløtface - «Sorry For the Late Reply»

Trenger flere kioskveltere

Sløtface følger opp jubeldebut.

«Sorry for the Late Reply»

Sløtface

4 1 6

Rock

2020
Plateselskap:

Propeller Recordings

«Det meste er på plass»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Stavanger-trioen Sløtface viste tidlig en imponerende evne til å lage låter som kilet i øregangene og rykket i foten. Vokalist og frontfigur Haley Shea har en naturlig formidlingsevne og med de direkte, politiske og noen ganger humoristiske tekstene, har hun og bandet skaffet seg mange venner rundt om i landet.

Debuten «Try Not to Freak Out» var en velskrudd energibombe som kombinerte punk-attityde med rastløse melodier og en spilleiver som umiddelbart sparket fra seg i mellomgulvet.

Årets oppfølger, «Sorry For the Late Reply», er strået mindre heseblesende, det sørger låter som melankolske «New Year, New Me» og støyende, tilbakelente «Laugh at Funerals» for. Det har ikke nødvendigvis så mye å si for energinivået sånn generelt, men det gir albumet mer dybde. Enkelte kaller en slik utvikling en modningsprosess.

Selv om det meste i utgangspunktet er på plass på Sløtfaces andre album, er det en stemme fra et mørkt hjørne som roper forsiktig at bandet trenger et par kioskvelter-låter for å virkelig kunne ta skrittet opp i elitedivisjonen, der alt kan skje.

Det er dog flere gode tilløp her. Superfengende «Passport» gir håp. «Luminous» er tung og tiltalende i all sin støyende prakt. «Telephatic» har drivet, og melodiene er utvilsomt imøtekommende, men det spørs om de har skarpe nok tenner til å bite seg fast i lytteren når det blir mange om beinet.

Vi følger ivrig med.