Trenger folk NRK?

Langsomt og stille blir mediegiganten et lammet, arkaisk organ. Det er ca. fem år siden Dagsrevyen, som virker som et radioprogram med bilder, ble overmannet av kombinasjonen nyheter og «Jeopardy» på TV2. NRK2-konsernets svar på ungdommens flukt fra NRK har ligget for døden siden sin fødsel. Og selv i de tusen (alders)hjem har de eldre oppdaget TVNorge for å kunne følge «Wesenstund».

Statens kanal nærmer seg autisme. Når NRKs mest kreative produksjon blir skremmende trusler til dem som ikke betaler lisensen, er det på tide å vurdere om folket trenger NRK i det neste århundre. Lisensbetaling til en offentlig og ikke-kommersiell kanal er en gammeldags idé. Selv om NRK har mange fine formål, representerer lisensavgiften fjernsynets bolsjevisme på sitt beste: Statens kanal skal drive informasjonsvirksomhet i samfunnet. I den moderne vestlige medieverden er uavhengighet, frihet og konkurranseevne absolutt alt. Men Norges helligste ku finansieres helt uavhengig av publikums interesse eller kanalens kvalitet og konkurranseevne.

Uavhengighet

Driftskostnadene for NRK (både TV og radio) ligger på i underkant av tre milliarder kroner årlig. Dersom kostnadene er høyere enn inntektene, brukes NRKs egen kapital for å balansere driften. NRKs regnskap viser flere minustall i driftsresultatene for de siste årene - minus 229 millioner kroner i 1996, minus 192 millioner i 1997 og minus 61 millioner i 1998. Erfaring viser at når underskuddet blir for stort, foreslås det en øket lisensavgift. Politikere som støtter privatisering av offentlige tjenester, skulle for lengst ha kjempet imot fenomenet. Så hvordan er det mulig at kanalen fortsatt holder folket i lommeboken?

Motstanderne av privatisering bruker vanligvis tre hovedargumenter for en offentlig og ikke-kommersiell kanal. Det første argumentet er at en nasjonal uavhengig kanal kan sikre informasjonsformidling og kritisere hvem som helst i samfunnet. I dagens mediemarked - når gigantkonsern kjøper hverandre, investerer på aksjemarkedet, og blir styrt av sære redaksjonelle vurderinger og interesser, har økonomisk uavhengighet en verdi i seg selv. Mens NRK egentlig er avhengig av den gode viljen fra det politiske system. Dette er ikke særlig sunt for demokratiets vaktbikkje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvalitet

Det andre argumentet er at en kanal som ikke er avhengig av rating (prosentregistrering av seere) kan sikre kvalitet, selv om publikum ofte ikke krever det. Men er det rettferdig at alle må betale for en «elitistisk» kanal, som bare en liten del av befolkningen vil se på? På den annen side, hvis kvaliteten må senkes for å tilfredsstille et bredere publikum (alle som betaler), får vi da Glamour, Carl, Cæsar og co.

Det tredje argumentet er at kanalen kan være opptatt av produksjon som ikke er lønnsom, men som har en «arkiv-verdi» som for eksempel viktige dokumentarproduksjoner. Med dette kan TV og radio bidra til å forme et bedre samfunn, sies det. Siden publikums interesse i slike produksjoner er lav, er kommersielle kanaler ikke interessert i dem. Dette er for så vidt et overbevisende argument. Medienes oppgave kan godt defineres som å hjelpe til med å forme et bedre samfunn og ikke bare å avspeile de aktuelle verdier. Men skal en slik begrenset produksjon koste i underkant av tre milliarder kroner? Løsningen kan være et begrenset budsjett, som kan bevilges for slike viktige produksjoner. Dette kan tilrettelegges av staten ved bruk av strengere konsesjonsavtaler som staten inngår med de øvrige kanaler.

Konkurranse

De lønnsomme produksjonene - og bare disse - kommer til å bli TVs fremtidige levebrød. Snart skal fjernsynet bli et aktivt medium, der man skal kunne velge de ønskede program. Kanalene skal da konkurrere om dynamiske nyheter, klassiske filmer, populære serier og gigantiske sportssendinger. NRK må kastes ut i det kalde konkurransevannet dersom kanalen skal overleve.

Som regel sikrer konkurranse effektivitet og lønnsomhet. I tillegg til det er det i publikums og det offentliges interesse at det foreligger dynamisk konkurranse, mangfold i produksjon og ikke minst flere sterke uavhengige nyhetsredaksjoner. NRK i sitt nåværende format må slaktes, hvis konsernet skal kunne bidra til å bevare slike verdier.