Trenger Høyre en trener?

FOTBALL OG POLITIKK: Høyre melder seg med full bredde om drillonorge i Dagbladet 3. mars – med innlegg både av Andresen og Bergesen. Nils August Andresen, en av redaktørene for det konservativt ideologiske tidsskriftet Minerva, mener at jeg «ideologiserer for mye» når jeg trekker en parallell mellom fotball og politikk. Andresens innkast er noe overraskende, all den tid det ideologiske grunnlag for min sammenligning var hentet fra hans lederartikkel i Minerva 16.10.2008, «Hareide må gå» – en leder Andresen selv spilte inn til meg da jeg satt og skrev mitt innlegg.

Jeg har jo ved å sitere fra hans leder bare tatt ham på ordet. I lederen fremholdt han bl.a. følgende: «Selv om Drillo er sosialist og Åge Hareide etter sigende Høyre-mann, er det ingen tvil om at de fleste av oss savner Drillos fotballfilosofi i disse dager. Politiske kommentatorer bruker av og til fotballmetaforer for å beskrive politikken. Det motsatte kan også være fruktbart», hvoretter han ser det fotballfaglige og politiske i tett sammenheng, og konkluderer med at dersom Hareide hadde vært statsminister måtte han ha gått av. Mer enn en polemikk mot meg, synes Andresens innlegg å være en polemikk mot det han selv hevdet i sin leder høsten 2008. For nå er det ifølge Andresen «ingen grunn til å se det fotballfaglige og det politiske i sammenheng». Et prinsipielt synspunkt bør fortrinnsvis ha en varighet utover noen få måneder, også i Høyre.

Andresens partifelle, Helge Ole Bergesen bekrefter i sitt innlegg samme dag at en heller ikke i spørsmålet om Drillo er samstemt i Høyre. Bergesen er meget foruroliget over Drillos comeback, for han frykter at landslagstreneren vil frata Bergesen hans tro på fotballens magi. Andresen har skjønt hva Bergesen ikke har – fotball-Norges ve og vel er tross alt overordnet det enkelte Høyremedlems private fotballkulturelle opplevelse. Det er til nasjonens beste med et sterkere innslag av venstresosialisme, i det minste når det gjelder fotball, men Bergesen er engstelig for at han ikke fortsatt skal kunne ha sine magiske fotballøyeblikk på Stavanger stadion som følge av at Drillo er blitt landslagstrener.

Om Bergesen skulle være interessert, er spenningen mellom Drillos instrumentelle fotballfilosofi og tilskuernes opplevelse av de magiske øyeblikk utførlig analysert i min bok «(Sporten)» (Pax 2008), blant annet i kapittelet om «Øyeblikkets katedraler». En bør ikke forveksle Drillos magiske evne når det gjelder landlagsfotball med en manglende interesse for fotballens magi ut over den effektive målrealisering. Positivisten Drillo skjønner seg kanskje ikke på fotballens kvasireligiøse dimensjoner. En keeper kan godt ha «engelvakt», men det forutsetter ikke englers tilstedeværelse – selv når Ullevaals kongetribune skulle være besatt.