Henrik Thune og Leiv Lunde er svært misfornøyde med min anmeldelse av deres bok «Hva Norge kan være i verden» i Dagbladet 1. Juli. En gjennomgående uenighet ser ut til å være om en debattbok for allmennheten har krav på å gi begrunnelser på det forfatterne forstår som selvfølgeligheter.
Det er tre konkrete feil jeg påstås å ha gjort. I de to første tilfellene mener forfatterne at det de sier er så selvinnlysende at det ikke trenger ytterligere begrunnelser. Den tredje må skyldes at forfatternes tålmodighet har tatt slutt. Her blir et spørsmål fra min side om det er offentlig eller total bistand som er det beste målet på norsk eksepsjonalisme, tolket som «skråsikre meninger».
I det første tilfellet mener forfatterne at maktforskyvningen i Verden ikke trenger «noen ?begrunnelse? eller ?analyse? overhodet». Det er et «faktum». Som jeg skriver i anmeldelsen er det mulig at forfatterne har rett i dette. Det jeg kritiserer er at boka ikke gir noen god analyse av hvorfor endringene skjer og derfor ikke kan si noe om dette vil vedvare eller stoppe opp. Og bokas prioriteringer ser ut til å støtte mitt syn, for hvis ikke det var viktig, hvorfor ellers bruke flere kapitler på å kartlegge det?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger