Trenger man ikke begrunne?

En debattbok som skal være tilgjengelig for allmennheten bør begrunne sine analyser, framfor å se dem som selvfølgeligheter.

ALVORLIGE SAKER: Som forfatterne, håper jeg at politikere tar utenrikspolitikk på alvor. Det krever at også forskerne tar leserne på alvor, skriver artikkelforfatteren. På bildet: Utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Christian Roth Christensen
ALVORLIGE SAKER: Som forfatterne, håper jeg at politikere tar utenrikspolitikk på alvor. Det krever at også forskerne tar leserne på alvor, skriver artikkelforfatteren. På bildet: Utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer
Debattinnlegg

Henrik Thune og Leiv Lunde er svært misfornøyde med min anmeldelse av deres bok «Hva Norge kan være i verden» i Dagbladet 1. Juli. En gjennomgående uenighet ser ut til å være om en debattbok for allmennheten har krav på å gi begrunnelser på det forfatterne forstår som selvfølgeligheter.

Det er tre konkrete feil jeg påstås å ha gjort. I de to første tilfellene mener forfatterne at det de sier er så selvinnlysende at det ikke trenger ytterligere begrunnelser. Den tredje må skyldes at forfatternes tålmodighet har tatt slutt. Her blir et spørsmål fra min side om det er offentlig eller total bistand som er det beste målet på norsk eksepsjonalisme, tolket som «skråsikre meninger».

I det første tilfellet mener forfatterne at maktforskyvningen i Verden ikke trenger «noen ?begrunnelse? eller ?analyse? overhodet». Det er et «faktum». Som jeg skriver i anmeldelsen er det mulig at forfatterne har rett i dette. Det jeg kritiserer er at boka ikke gir noen god analyse av hvorfor endringene skjer og derfor ikke kan si noe om dette vil vedvare eller stoppe opp. Og bokas prioriteringer ser ut til å støtte mitt syn, for hvis ikke det var viktig, hvorfor ellers bruke flere kapitler på å kartlegge det?

Den andre uenigheten går på om hvorvidt vi nordmenn tror at vi er et eksepsjonelt land i verdenssammenheng. I anmeldelsen stiller jeg spørsmålet om hvor vidt dette er sant, for boka nevner ingen aktører, siterer ingen og viser ikke til noen spørreundersøkelser. Ifølge forfatterne er dette igjen faktum som alle bare skal kjenne til.

Som forfatterne, håper jeg at politikere tar utenrikspolitikk på alvor. Det krever at også forskerne tar leserne på alvor. En debattbok som har som mål å «forandre norsk utenrikspolitikk», og som skal være tilgjengelig for allmennheten, bør begrunne sine analyser, valg av data og metoder, framfor å se dem som selvfølgeligheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.