REVOLUSJONÆR: Da Jimi Hendrix radbrekket den amerikanske nasjonalsangen på Woodstock-festivalen i 1969, var det en ytring mot bestående makthavere. Her er han på Isle of Wight.
REVOLUSJONÆR: Da Jimi Hendrix radbrekket den amerikanske nasjonalsangen på Woodstock-festivalen i 1969, var det en ytring mot bestående makthavere. Her er han på Isle of Wight.Vis mer

Musikkfestivaler

Trenger vi alle festivalene?

På 1980-tallet var det få festivaler i Norge. I dag er det action på hver knaus. Hva skjedde?

Kommentar

I landet vårt er vi vant til åpenhet, en mer enn 1000 år gammel tenkemåte. Bønder og fiskere opprettet bygdeting for å fordele ressurser, en basisverdi for å overleve i Europas utkant. Kongen måtte også forholde seg til dette. Den reelle festivalhistorien strekker seg derfor langt tilbake i tid fordi nordmenn alltid har dyrket møteplasser.

I 1898 inviterte Edvard Grieg Concertgebouw-orkesteret til Bergen. Dette falt ikke i god jord, var ikke egne krefter bra nok? Samtidig ga besøket stor inspirasjon for å skape noe selv, og Festspillene i Bergen ble seinere et resultat av dette. I etterkrigstida var det viktig å samles om en felles norsk identitet i en verden med jernteppe og uro. I denne perioden så vi på artister fra utlandet som genier uansett nivå. Så endrer alt seg. Nå avles det fram unge norske musikere og artister som hevder seg på øverste hylle i hele verden.

Årsakene er flere: Økende selvtillit, gode lærere og en kunstnerisk sult der folk har noe på hjertet. Ikke på grunn av, men ofte på tross av rammebetingelsene. Mari Boine ble en banebrytende artist fordi hun måtte kjempe for å bli det.

En åpningskonsert med nyskrevet klassisk musikk hadde femten betalende tilskuere. Ingen av arrangørene så ut til å bry seg, alle kostnader var dekket på forhånd. Ønsker vi som publikum å bli utfordret og provosert? I liten grad, ser det ut som.

Målgruppe-tenkning er også viktig, sier myndighetene, særlig hvis du skal få offentlig støtte. Først var det barn og unge som gjaldt, deretter pensjonister og nå det flerkulturelle. Store festivaler som Olavsfestdagene, Nordland Musikkfestuke og Festspillene i Nord-Norge har et tveegget sverd som skal håndteres. De skal lage en kunstnerisk meny med bred appell og har selvsagt noen artister på høyt nivå som trekker folk. Samtidig skal festivalene være «nyskapende», et moteord som er blitt en klisjé. Går de på en økonomisk smell, gir det store konsekvenser. Listen over festivalsjefer som har sagt opp fordi underskuddet ble for stort, er ikke kort.

I perioden 1850–1930 var Norge et av de fattigste land i Europa. Likevel leverte vi i dette tidsrommet kunstnere i verdenstoppen i mange sjangre (Grieg, Ibsen og Munch). Vi hentet også hjem tre Nobelpriser i litteratur på 25 år (Bjørnson 1903, Hamsun 1920 og Undset 1928). Dette viser at kunstnerisk kvalitet ikke primært handler om tilgang på penger, men at motstand, kamp og glød antakelig er viktigere. Da Jimi Hendrix radbrekket den amerikanske nasjonalsangen på Woodstock-festivalen i 1969, var det en ytring mot bestående makthavere.

Festivaler som bare bekrefter vårt eget selvbilde, er egentlig lite interessante i det lange løp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook