26. til 28. april samles Miljøpartiet De Grønne (MDG) til landsmøte, sannsynligvis det viktigste i partiets relativt korte historie. MDG har ved høstens valg en reell sjanse til å få inn sin første representant på Stortinget. Men «so what»? Én representant er ingen grønn bølge. Trenger vi et helgrønt parti?

Samfunn og natur er ikke uavhengige størrelser, miljøet er ikke utenfor oss. Naturen er kulturens hjem, som dypøkolog Nils Faarlund ynder å si det. Men vi fremmedgjøres i dag mer og mer i forhold til natur. Vi trenger derfor også å utvide økonomifaget til å ta innover seg det økologiske. Den fremste eksponenten for en mer økologisk økonomi er amerikaneren Herman Daly. Han snakker mye om behovet for sterkere samarbeid mellom arbeid og kapital. Her ligger mye godt til rette i Norge, hvor vi historisk har en god dialog mellom fagforeninger og arbeidsgivere.

Mange gode lokalinitiativ finner sted verden over. Utfordringen er å sy dette sammen i større enheter. Vi trenger også et internasjonalt lovverk som bedre beskytter mennesker og natur mot utbytting. Polly Higgins forslag om en ny internasjonal FN-lov mot «ecocide», er et eksempel som fortjener å bli tatt på alvor. Det ville i så fall ha gjort utvinning av oljesand i Canada ulovlig og straffbart.