Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Trenger vi FN?

Reformene i FN handler om organisasjonens overlevelse, men arbeidet stopper opp dersom medlemslandene ikke drar i samme retning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORGE ER EN AV de viktigste bidragsyterne til FN, og i forslaget til statsbudsjett øker støtten til arbeidet vårt. Det er vi glad for. Samtidig sier utviklingsminister Erik Solheim at den økte støtten er avhengig av FNs vilje til reform. Vårt svar er at FN allerede har begynt reformarbeidet, og at nøkkelen til et effektivt og handlekraftig FN de neste ukene ligger hos medlemsstatene som skal ta stilling til høynivåpanelets reformforslag. La ikke reformene strande hos stater som ikke kan enes om dette forslaget.

FN-dagen 24. oktober er en god anledning til å trekke linjene fra verdensorganisasjonens opprettelse og utviklingen fram til i dag. FN ble opprettet etter 2. verdenskrig, og mer enn 60 år senere spiller FN fortsatt en viktig rolle når det gjelder internasjonal sikkerhet, men oppgavene har blitt flere og utfordringene mer sammensatte. Fattigdom skaper uverdige livsvilkår for millioner av mennesker. Voldelige konflikter gir dårlig grobunn for både økonomisk og menneskelig utvikling. Utbytting og skjeve politiske maktstrukturer fører til at de få tjener seg rike på flertallets bekostning.

FN HAR FORSØKT Å svare på disse stadig mer komplekse utfordringene. Da miljøproblemene begynte å vise seg, oppsto behovet for en organisasjon som kunne koordinere arbeidet med å forhindre sur nedbør og drivhuseffekt, problemer som ikke respekterer landegrenser. De globale flyktningstrømmene krever felles innsats fra verdenssamfunnet, på samme måte som bekjempelsen av hiv/aids, SARS og andre internasjonale epidemier. Globale utfordringer krever globale løsninger, og globale løsninger krever en global organisasjon.

Men nettopp fordi FN har tatt på seg denne jobben, har organisasjonen i dag nådd et punkt hvor reformbehovet er åpenbart. Vi som jobber i FN har sett at en gjennomgående reformering av en grunnleggende gammeldags organisasjonsstruktur er nødvendig for at vi skal kunne nå Tusenårsmålene om halvering av fattigdom. Derfor har reform lenge vært en del av vår hverdag.

BILDET AV DET ukoordinerte FN stilles gjerne opp for å vise at FN er tungrodd og ineffektivt; mange organisasjoner i ett land, med hvert sitt kontor, prosjekt, hver sine biler og IT-avdelinger. Et bilde av det nye, koordinerte FN er for eksempel kontoret vårt i Vietnam, hvor FN vil prøve ut sin nye modell med ett kontor, felles budsjett, felles prosjekter og felles biler. I 2005 samarbeidet UNICEF og WFP om å hjelpe mer enn 22 millioner barn utdanning og skolemat. UNFPA (FNs Befolkningsfond) samarbeider med en rekke andre FN-organisasjoner om å sikre reproduktiv helse for kvinner. Bekjempelse av HIV/AIDS skjer innenfor rammene av UNAIDS, som er en sammenslutning av FN-organisasjoner.

De siste årene har UNDP, UNFPA, UNICEF og WFP blitt desentralisert, koordinert og effektivisert. Gjennom en nødvendig, men smertefull prosess har store deler av staben blitt skiftet ut, og resultater har blitt prioritert framfor å holde på ansatte som ikke gjorde en god nok jobb. De fleste som jobber i FN-systemet nå er lokalt ansatte og de «hvite ekspertene» er ikke i flertall. Systematisk resultatstyring har lenge vært standard for FN-organisasjonene. Siden 2000 har FN i alle land hatt én øverste representant som koordinerer alle organisasjonenes arbeid i felt.

MEN REFORM FOR reformens skyld er ikke nok. Reform-agendaen handler også om hvorvidt vi trenger FN. Kan andre gjør det FN gjør, eller gjør FN noe som ingen andre kan?

I krisesituasjoner reddes liv ved at verdenssamfunnet handler raskt. Når jordskjelvet eller tsunamien rammer, er det for sent å sette seg ned og bestemme hvem som skal gjøre hva. Etter jordskjelvet i Pakistan i 2005 har FN-organisasjonene fordelt ansvar for koordinering av hjelpearbeidet mellom seg. I løpet av de siste årene er det også tatt mange initiativer til å harmonisere utviklingsinnsatsen. Blant annet har FN fått i oppgave å koordinere det globale arbeidet for å oppfylle Tusenårsmålene, som også utgjør grunnlaget for norsk utviklingssamarbeid.

Bygging av demokrati er en av de største utviklingsutfordringene i dag og må innebære frie og uavhengige valg. Derfor kan ikke enkeltstater gjennomføre valg i andres land. Norge kan ikke gjennomføre valg i Kongo, like lite som Norge hadde akseptert at USA gjennomførte norske valg. Da nærmere 80 prosent av kongoleserne gikk til valg i juni, var det med hjelp av FN. FN arbeidet tett med valgkommisjonen for å bygge opp kompetanse til å gjennomføre valg i et land med så å si ikke-eksisterende infrastruktur som veier, telefoner og postsystem. 30 millioner stemmesedler ble distribuert til over 50 000 valglokaler, fraktet med kanoer og båret på ryggen langs stier. Både velgere og valgfunksjonærer fikk opplæring, og FNs fredsbevarende styrke MONUC sørget for at Kongos innbyggere trygt kunne komme seg til og fra valglokalene.

EN ANNEN STYRKE ved FNs engasjement er at FN-organisasjonene er til stede i mange land som andre bilaterale partnere forlater eller aldri engasjerer seg i. Et eksempel er ustabile stater som Somalia, hvor arbeidet er vanskelig og farlig. FN har alltid et ansvar for at sikre at de fattige også i disse landene fortsatt får støtte fra det internasjonale samfunnet.

Verden trenger FN og derfor må FN reformeres. Statsminister Jens Stoltenberg er en av lederne for gruppen av medlemsland som det siste året har jobbet fram konkrete reformforslag. I disse dager legges siste hånd på forslagene som skal presenteres for FNs Generalsekretær i slutten av november, og som medlemslandene skal diskutere og ta stilling til. Alle er enige om at reformer er nødvendig, men det er ikke lett å skape enighet mellom FNs 192 medlemsland, eller for den saks skyld bare blant Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer. Det er fortsatt mye sant i ordene fra FNs tidligere generalsekretær Dag Hammarskjöld: «FN er som når elefanter elsker. Det virvles opp masse støv, og det går lang til før man kan se resultater». Men når det skjer, er effekten til gjengjeld stor.

VI BRYR OSS OM FN, skriver utviklingsministeren i Dagbladet 12. oktober. Vi bryr oss om Norge. Norges kritiske vennskap er viktig for oss, og vi er glad for at Erik Solheim samarbeider med andre medlemsstater for å bringe reformarbeidet framover. Dette handler om noe så viktig som FNs overlevelse. Om vi skal kunne fortsette å bygge broer fra fredsslutning til langvarig stabilitet og utvikling, om vi skal kunne støtte stater som vil sikre at penger fra de nye oljebrønnene kommer hele befolkningen til gode, om vi skal kunne fylle det livsviktige rommet der verken enkeltstater eller frivillige organisasjoner kan eller vil spille en rolle, trenger vi et modig reformvedtak i FNs generalforsamling i slutten av november. Vi vil fortsette reformene. La oss håpe at FNs eiere - medlemsstatene - vil det samme.