Trenger vi konservatismen?

DER ER ALLTID spennende når noen utenfra skal belære Høyre om den «egentlige» konservatismen, slik Simen Ekern gjør i Dagbladet (7.7.) der han problematiserer forholdet mellom «nyliberalisme» og konservatisme.

La meg understreke aller først: Å drive ideologisk debatt med «nyliberalisme» som utgangspunkt er politisk skyggeboksing. Man møter en fiende som ikke finnes, og som ikke har noen klart definerte egenskaper.

Jeg kan leve med at Dagbladet, og store deler av venstresiden, ikke lenger mener at Høyre er et konservativt parti. De har sannsynligvis brukt for mye tid i rettroende marxistiske miljøer hvor avvik fra den «rene ideologi» er en dødssynd, og glemt at konservatismen ikke består av fastspikrede dogmer, men av grunnleggende ideer som må tilpasses sin tid. Uansett mener jeg diskusjonen om merkelapper er mindre interessant. Det er politisk innhold som teller.

«TRENGER VI konservatismen de nye Høyre-ideologene presenterer», spør Ekern.

Vel, vi har et pensjonssystem som ikke er bærekraftig og som setter fremtidige generasjoners trygghet i fare, vi har en økonomi som går på oljedop og en politisk hverdag hvor mer bruk av oljepenger synes å være eneste mantra, vi har en velferdsstat som forsøker å være alt for alle, samtidig som den ikke gir god nok hjelp til dem som virkelig trenger det, vi har et skolesystem som er dårligere til å redusere sosiale forskjeller enn det amerikanske, og vi har en internasjonal verdenshandel der rike land nekter å åpne sine grenser for varer fra fattige land.Dette er sak 3 av 3 på innleggssida vigfoto av Torbjørn Røe Isaksen