Hvordan står det til med litteraturkritikken i 2013? Det var tema for to ulike seminarer jeg var på i forrige uke.

Hos Norsk Barnebokinstitutt, der barnebokkritikkens utfordringer og status ble debattert av anmeldere fra flere nordiske land. Og på Litteraturhuset, der litteraturkritikere fra Norge, Danmark og Storbritannia diskuterte litteraturkritikkens vilkår — i en tid da leserne like gjerne henter tips fra Twitter og Facebook, som fra bokanmeldelser.

De to seminarene kan høres ut som samme side av samme sak. Men det var interessant hvordan konkurransen fra blogger og sosiale medier ble omtalt hos a) folk som er vant til å bli lyttet til, og b) folk som først og fremst ønsker seg mer oppmerksomhet og status til feltet sitt.

Mens «voksenbokanmelderne» begynte med å diskuterte sosiale medier som en utfordring, ble det hos barnebokanmelderne først diskutert som en mulighet — et sted der kritikk som ikke får plass i tradisjonelle medier kan utvikle seg.

Men konklusjonene ble nokså like: Bokbloggerne er verken trussel eller frelse. De er noe annet enn litteraturkritikk, mindre dyptpløyende, mer kos, mest opptatt av bestselgere — og kan ha bindinger som er vanskelige å kontrollere.