På Sentralen: 9. mars inviterer Sverre Indris Joner til cubansk konsert på Sentralen med Det Norske kammerorkester. Her med Hovedøen Social Club, Sergio Gonzalez, Sverre Indris Joner og Harlem Curbelo fra 2008. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
På Sentralen: 9. mars inviterer Sverre Indris Joner til cubansk konsert på Sentralen med Det Norske kammerorkester. Her med Hovedøen Social Club, Sergio Gonzalez, Sverre Indris Joner og Harlem Curbelo fra 2008. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADETVis mer

KOMMENTAR KLASSISK:

Trenger vi kulturhus dyre som palasser?

Det er ikke alltid pengene det står på.

Kommentar

I Oslo reises det en rekke kulturbygg som koster mye penger. Det er forsåvidt logisk at Norges hovedstad huser nasjonale institusjoner som gis tilfredstillende rammebetingelser. Samtidig er det noe som skurrer. Hvorfor skal Oslo ha et knippe med kulturpalasser som koster en formue, mens resten av landet tenker annerledes og heller samler miljøer som kan leve godt under samme tak.

Museumsreformen for en del år siden påla en rekke museer å søke samarbeid hvis de ønsket fortsatt offentlig tilskudd. Mange enheter ble slått sammen med tvang for å oppnå stordriftsfordeler og enklere drift. Erfaringene er blandet. Bergen Bymuseum må si opp personell fordi det er et sterkt misforhold mellom tilgjengelige ressurser og pålagte arbeidsoppgaver. Mange andre museer sliter. Har såkalte nasjonale institusjoner samme krav til effektivitet og samarbeid, eller lever de i sin egen verden?

På 1970-tallet fantes det knapt konserthus i Norge. Oslo Konserthus og Grieghallen ble ferdigstilt i 1977-78 og er hovedarena for Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester. Begge ensemblene har siden innflytting i eget spillested hatt en sterk kunstnerisk vekst. Oslo-Filharmonien ønsker seg nå et større og akustisk bedre konserthus, og det er innledet et samarbeid med private eiendomsutviklere om et nybygg på Filipstad ikke langt unna. Det er interessant når kommersielle aktører trekkes inn, fordi disse har stor kompetanse på kostnader og drift og kan skape et helhetlig konsept som fungerer. I utlandet er slike grep helt vanlig, mens myndighetene i Norge av politiske og praktiske årsaker helst vil bygge og drifte kulturpalassene selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stavanger, Kristiansand og Bodø har realisert kulturhus med glimrende konsertsaler og en fleksibilitet som er tilrettelagt også for andre kunstuttrykk. To hovedtrekk preger bildet: Det lokale symfoniorkesteret opplever en rivende utvikling, og samværet med andre sjangre under samme tak gir definitivt kunstnerisk inspirasjon og kreativ energi. Stavanger Symfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester og Nord-Norsk Symfoniorkester har i dag kvalitative konserter med et innhold som for få år siden ville vært utenkelig. Opera Nordfjord er et annet eksempel på et vellykket kulturhus. Operahuset er bygget i tilknytning til stedets videregående skole og tjener stort på det. Elevene trekkes inn i operaproduksjoner på alle nivå og tilegner seg viktig kunnskap.

I Bergen er det planer om å gjøre det tidligere svømmebassenget «Sentralbadet» om til en fast arena for Dansekompaniet Carte Blanche og Bergen Internasjonale Teater. Den endelige finansieringen er ikke på plass, og i mellomtiden har Opera Bergen - med virksomhet siden 1981 - iscenesatt operaforestillinger der med suksess. Om kort tid settes Verdis opera «Macbeth» opp i det ærverdige svømmebassenget, en påminnelse om at det er kamp om egnede lokaler på kulturfeltet. Samtidig har Grieghallen sammen med BFO og Bergen Nasjonale Opera lansert planer om en underjordisk scene for musikkteater og opera. Utvilsomt et spennende konsept, fordi det fyller et tydelig behov og trekker veksler på eksisterende ressurser.

Heldigvis er det ikke helsvart i Oslo. Oslo Konserthus står bak nyåpnede Røverstaden, et allsidig kulturhus i lokalene som tidligere har huset Stenersenmuseet og Club 7. Den gamle bankbygningen «Sentralen» ble i 2016 etablert som et levende kultursenter med institusjoner og kulturprodusenter tett sammen. Det er inspirerende når kulturell allsidighet og kreativ kompetanse fyller et slikt hus. En av kulturens største farer, er når utøverne distanserer seg fra sitt publikum. På Sentralen kan du ta del i mange kulturtilbud og spise lunsj med noen av Norges fremste artister. Om noen dager inviterer Det Norske Kammerorkester, Sverre Indris Joner og cubanske musikere til konserten «El Floridita» med Havanna anno 1940 som tema. Mer emosjonell musikk finnes knapt. Framført i et palass som fungerer.