DEN NYE MILJØBØLGEN (FNs klimapanel, Al Gore, folks egne vær-erfaringer) har ikke fått oss til å stille spørsmål ved økonomisk vekst som sentralt politisk mål. Det gjorde den forrige, da Roma-klubben fikk oss til å tvile på om vi hadde nok av visse stoffer - som aluminium - til å holde veksten i gang. E.J.Mishan og andre reiste også spørsmålet om det ikke var selve veksten som skapte de behovene som gjorde veksten nødvendig.Personlig kom jeg igjennom 1970-åra med den overbevisning at det ikke i og for seg var veksten som skapte problemer, men de midlene som blir tatt i bruk for å skape vekst. Både i øst og vest er det lett å finne eksempler på vekststimulerende midler som har gjort livet vanskeligere for folk, når de ikke har hatt demokratiske institusjoner til å forsvare seg med. Men at hele det norske folket i etterkrigstida kom i arbeid, mer eller mindre produktivt, samme hvor de bodde, innebar også sterk vekst, og denne veksten løste langt flere problemer enn den skapte. «Men det var den gongen det, og itte nå!» Einar Gerhardsen visste at folk trengte elektrisk energi for å realisere prosjektene sine - fra aluminiumsverk til femkyrs melkemaskiner - og han passet på å ligge i forkant med nye vasskraftverk.