SVARER SNART: Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende må ta stilling til om Norge skel delta i rakettskjoldet over Europa. Foto: NTB / Scanpix
SVARER SNART: Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende må ta stilling til om Norge skel delta i rakettskjoldet over Europa. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Trenger vi rakettskjoldet?

Norge skal i løpet av året svare på om vi vil delta i det amerikanske rakettskjoldet som skal bygges over Europa. Men trenger vi det, spør Morten Strand?

Kommentar

Det planlagte rakettskjoldet over Europa skal - slik begrunnelsen for det er - beskytte oss mot raketter fra Iran. Men i virkeligheten så vil det også være bygget mot raketter fra Russland. Derfor er den russiske vreden overfor de vestlige planene stor. Russlands innvending mot planene er at et rakettskjold over Europa vil forrykke den strategiske balansen mellom USA og Russland, fordi det vil svekke den russiske angrepskraften, og dermed endre den kjernefysiske terrorbalansen. Russland har gjort det klart at de vil svare med å utvikle nye generasjoner raketter som de sier kan trenge gjennom et hvilket som helst rakettskjold. Vi står altså overfor et nytt rustningskappløp.

Rakettskjoldet vil bestå av to deler, avansert radarovervåking, og rakettbatterier som kan skyte ned fiendtlige raketter over Europa. I utgangspunktet kan Norge bidra med både overvåking og raketter. Men det mest sannsynlige er at Norges eventuelle bidrag vil være overvåking. Overvåking fra radaren i Vardø er et bidrag som USA vil sette veldig stor pris på. Men på grunn av Norges plassering vil Vardø-radaren være meningsløs i forhold til raketter fra Iran. Dessuten vil det være veldig dyrt å bygge radaren om for å få dataene som hentes inn tilpasset kommandosenteret for rakettskjoldet i Ramstein i Tyskland.

Men det viktige her er ikke teknologien, men politikken. Å tilpasse Vardø-radaren til bruk for rakettskjoldet vil være en særlig torn i øyet på russerne, fordi det bekrefter at begrunnelsen for rakettskjoldet - forsvar mot Iran - vil være en veldig tøyelig sannhet. Den nye russiske ambassadøren i Oslo, Teimuraz Ramishvili, sier i et intervju med nettstedet High North News at norsk deltakelse i rakettskjoldet vil være å sette norske grenser i fare. Og den russiske ambassadøren i København sier at utplassering av utstyr til våpenskjoldet på danske fartøyer innebærer at de vil ha russiske raketter rettet mot seg.

Tonen er aggressiv, og det politiske spillet om rakettskjoldet høyt. Norge er i en veldig delikat posisjon, der forholdet til Russland er i spill, og vår nærmeste allierte USA har sine klare interesser, særlig i forhold til tilpassing av Vardø-radaren til rakettskjoldet.

På 'en måte er Norges utfordring hestehandlerens. Hvor får vi mest igjen for å ta hensyn til interessene til henholdsvis USA og Russland? Er vår sikkerhet best tjent med å få stjerner i boka i Washington. Eller er vår sikkerhet best tjent med ikke å få russernes vrede kastet over oss? En borgerlig regjering vil nærmest som en refleks være tilbøyelig til å spille det amerikanske kortet. Mens Arbeiderpartiet var imot å delta i rakettskjoldet under Stoltenberg-regjeringen, og er det fortsatt, ifølge Anniken Huitfeldt, lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Hvis Arbeiderpartiet fortsetter å stå på sin posisjon kan altså rakettskjoldet risikere å bli en del av høstens valgkamp.

Da skal vi vite at selv om hestehandel kan være lønnsomt, så er det også ofte prinsippløst. Og det er i lengden ikke lønnsomt. Det viktigste argumentet mot norsk deltakelse i rakettskjoldet er at det vil føre til et nytt rustningskappløp. Rakettskjoldet vil utløse en ny rustningsspiral med de politiske - og økonomiske - konsekvensene det vil ha. Det vil føre til et enda kaldere forhold mellom Russland og Vesten enn nå. Dette kan i første omgang se ut som et knefall for russerne. Men det trenger ikke å være det. Å ikke delta i rakettskjoldet kan rett og slett være den mest ansvarlige politikken.

For gir et rakettskjold rettet mot Russland - slik det langt på vei vil være - oss mer sikkerhet? Eller vil det tvert imot gi oss mindre sikkerhet? For det første er ikke rakettskjoldet tett. Et rakettskjold vil ikke klare å skyte ned alle raketter i et massivt kjernefysisk angrep. Og de russiske kortdistanserakettene, Iskander, som nå er utplassert i den russiske enklaven Kaliningrad, mellom Litauen og Polen ved Østersjøen, er bare i lufta i noen veldig få minutter før de treffer sitt mål. Da kan nå Nato-hovedsteder som Berlin, København, Warszawa, Vilnius og Riga. Og det er stor usikkerhet om hvorvidt et rakettskjold kan reagere raskt nok til å skyte dem ned.

Er det fornuftig at et veldig usikkert forsvarsvåpen skal motivere til et rustningskappløp som bare vil øke spenningen mellom Russland og Vesten? Det er dette spørsmålet regjeringen skal ta stilling til i løpet av året. Da bør hestehandel - også vår tradisjonelle lojalitet til USA - være underordnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook