Trenger vi tøffere ungdomsbøker?

Norsk ungdomslitteratur er snillere enn svensk og dansk.

(Dagbladet.no): Grøss og spenning har blitt populære elementer i norske barne- og ungdomsbøker. Men i motsetning til i flere bøker fra våre naboland, ender det som regel godt.

- Kanskje er man noe mer forsiktige med vold i Norge, sier Karin Beate Vold.

Som direktør for Norsk Barnebokinstitutt og redaktør for «Årboka - Litteratur for barn og unge», er hun mer oppdatert på hva som rører seg i norsk barnelitteratur enn de fleste. I år fyller årboka ti år, og Vold har vært redaktør siden starten.

Årboka tar for seg aktuell forskning og tendenser i norske og utenlandske barne- og ungdomsbøker. Akkurat nå er det en tendens som peker seg ut, ifølge Vold.

Nesten et tabu

- Den nye ungdomslitteraturen tenderer mot å bli voldsommere. Men de norske bøkene har en sterkere tendens til håp enn bøkene fra de andre nordiske landene, sier hun.

Tradisjonelt har barne- og ungdomsbokforfatterne vært opptatt av ikke å ta livsmotet fra barna. Bøkene kunne gjerne være skumle, men det måtte ende bra til slutt. I de siste årene har flere, og gjerne utenlandske forfattere, malt et litt mørkere bilde av verden, særlig i bøker for ungdom. Men i Norge ser dette fortsatt ut til å være nesten et tabu, mener Vold.

- Selv Harald Rosenløw Eeg, som skriver ganske barske ungdomsbøker, åpner for muligheten til å se lys i enden av fortellingen. I forskningssammenheng har det vist seg at når det gjelder tendensen til å male det helt svart, har norske forfattere vært mer forsiktige, sier hun.

TI ÅR MED BARNEBOKFORSKNING: Karin Beate Vold har vært redaktør for «Årboka litteratur for barn og unge» i ti år. Her med noen av de siste barnebøkene som har kommet ut i Norge. Foto: MARIE L. KLEVE
TI ÅR MED BARNEBOKFORSKNING: Karin Beate Vold har vært redaktør for «Årboka litteratur for barn og unge» i ti år. Her med noen av de siste barnebøkene som har kommet ut i Norge. Foto: MARIE L. KLEVE Vis mer

Dette er et emne som også blir belyst i årboka for 2007, som kom ut i februar.

«Å ikke ta livsmotet fra de unge leserne, har vært en grunnholdning som kan se ut til å stå for fall i deler av den nordiske ungdomslitteraturen. Men i den norske ungdomslitteraturen står den fortsatt sterkt», skriver doktorgradstipendiat Åse Marie Ommundsen, i artikkelen «Grenseløshet og håp».

Flere utgitte barnebøker

- Trenger vi tøffere barnebøker?

- Jeg tror det er ålreit at litteraturen korresponderer med den virkeligheten vi lever i. Men jeg vil ikke si at vi trenger mørkere bøker. Den beste seriøse ungdomslitteraturen går alvorlig til verks i forhold til å turnere eksistensielle spørsmål. Man skjermer ikke leserne noe særlig lenger, mener Karin Beate Vold.

I 1997 ble det utgitt omkring 700 barnebøker i året. I fjor var tallet 900. Mye av økningen kommer på grunn av en økt statlig satsing på lettlestbøker. Satsingen kom etter flere leserundersøkelser rundt tusenårsskiftet, som avdekket generelt dårlige leseevner hos nordmenn.

Men for at barn skal lese flere bøker, trenger de bøker de får lyst til å lese. De siste årene har vi også fått et økt fokus på hva barna liker selv. Flere barnebokpriser med egne barnejuryer har blitt etablert, blant annet Arks Barnebokpris og Årets bok.

Mangler flerkulturelle forfattere

Andre tendenser som peker seg ut, ifølge Karin Beate Vold:

  • Fantasysjangeren har blitt svært populær de siste ti årene, men den realistiske litteraturen holder seg fortsatt.
  • Eksistensielle spørsmål er enda sterkere til stede, også i fantasybøkene.
  • Bildebøkene har blitt svært sprelske.
  • Faglitteraturen for barn har blitt styrket.


    Hun skryter av mangfoldet i norsk barnelitteratur, men én type bøker er fortsatt mangelvare: Barnebøker av forfattere med flerkulturell bakgrunn.

    - Dem er det få av. Men det er ingen grunn til å tro at de ikke kommer, mener hun.

    Nylig ble det kjent at forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt setter av to av 15 studieplasser til studenter med ikke-vestlig bakgrunn.