NYTTIG: Utdanning er dannelse, skriver Aksel Braanen Sterri. Her: Universitetsbygningene i Oslo sentrum. Foto: Samfoto / NTB Scanpix
NYTTIG: Utdanning er dannelse, skriver Aksel Braanen Sterri. Her: Universitetsbygningene i Oslo sentrum. Foto: Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Trenger vi utdanning?

Høyere utdanning lærer oss noe annet enn vi tror.

Kommentar

«Høyere utdanning er bortkasta tid». Studentene på Chateau Neuf så sjokkert på Magnus Marsdal: «Du finner pensumlistene på nett og kan låne bøkene på biblioteket», forklarte han. I alle fall var det slik jeg husker seansen.

Vi kan legge til det at de fleste forelesninger er åpne for alle og på nett finnes flere billige og tilgjengelige nettstudier fra bedre læresteder enn vi har i Norge.

På den tida avfeide jeg det som elitistisk preik, preget av for mye Bourdieu-lesing. Ja, kanskje Marsdal og Mímir Kristjánsson kan lære seg nok til å utkonkurrere enhver bachelor i samfunnsvitenskap, men de er unntakene.

De fleste trenger disiplinen og veiledningen utdanningen gir. Du skal ha god selvkontroll for å komme deg gjennom tusenvis av pensumsider uten eksamen som motivator.

Jeg har imidlertid begynt å lure på om Marsdal har mer rett enn jeg ville innrømme. Spesielt er jeg usikker på om jeg i det hele tatt lærte noe som helst av verdi de første tre åra på Blindern.

Ja, utdanning er viktig for arbeidsgiver. En mastergrad sender et signal om at jeg er en flittig maur, med evne til å tilegne meg kunnskap og utsette umiddelbare gleder. Det viser også at jeg innretter innsatsen etter belønningssystemet byråkratiet har utformet. Men for skattebetalerne og for den enkelte student er dette en svært dyr seleksjonsprosess.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For selv om studenten tilegner seg noe lærdom i løpet av studiene, må verdien sammenliknes med hva hun kunne tilegnet seg av kunnskap ved å arbeide eller gjøre noe annet. Håndfast og nyttig kunnskap framfor kunnskap om partiskillelinjer i Europa.

Jeg greier imidlertid ikke å fri meg fra at universitetet formet meg til det bedre. Og kanskje er det sosialiseringen som gir utdanningen dens eksistensbegrunnelse.

Slik rekrutter formes av militæret formes vi av høyere utdanning. Slik rekrutter må være pinlig opptatt av renslighet og brettekanter uten klar overføringsverdi til en blodig krigssituasjon, er det ikke nødvendigvis innholdet i utdanningen som er poenget.

Ja, utdanningen gir oss ferdigheter. Men viktigere er det at den gir oss et nytt selvbilde, og en ny gruppe mennesker vi speiler og måler oss opp mot.

Ved å være en del av et akademisk fellesskap smitter akademias verdier om grundighet, ærlighet og saklighet over på oss. Det tar vi med oss videre.

Men hvis utdanning er sosialisering, er ikke høyere utdanning innrettet på riktig måte i dag.

Framfor å forsøke å dytte mest mulig pensumkunnskap på studentene, bør vi lære dem generelle analyseverktøy som metode, statistikk, analytisk tenkning og vitenskapsteori.

Og vi må legge til rette for gode sosialiseringsarenaer som knytter bånd mellom studenter og ansatte. Det er her, og ikke i forelesninga, studentene formes til gode mennesker.