Trenger Wikipedia akademikerne?

Akademikerne skyr Wikipedia. Men det kan tenkes at en av verdens største kunnskapsdugnader klarer seg utmerket godt uten at altfor mange akademikere blander seg inn, skriver en høyskolelektor.

I april hadde bokmålsutgaven av Wikipedia over 160 000 artikler. Mye er bra på Wikipedia, men for vitenskapelige artikler innenfor de fleste fagfelt er aktivitetsnivået, kvaliteten og kvantiteten på artiklene skremmende lav.

Enkelte brukere på Wikipedia har satt i gang spesielle prosjekter som matematikkprosjektet og dannet interessegrupper som juswikipedianere uten at veksten i denne type artikler har eksplodert. I slutten av 2006 ble initiativet til «Wikipediastafetten» tatt, hvor forskere skulle utfordre hverandre til å skrive på Wikipedia. Foreløpig har det kommet inn fem konkrete bidrag.

Vox Publica, initiativtakeren til Wikipediastafetten presenteres det noen årsaker til at akademikere ofte er passive overfor Wikipedia. For det første skal Wikipedia formidle etablert kunnskap og ikke presentere nye forskningsfunn. Dette kriteriet bryter med universitetsforskning som i hovedsak etterstreber etablering av ny kunnskap og at undervisning skal være i tråd med forskningens nyeste resultater.

Likevel, både ny forskning og studenter trenger etablert forskning for i det hele tatt å ha noe å bygge videre på, etterprøve, utfordre og kritisere. I så måte er det mildt sagt underlig at ikke flere akademikere har tatt seg bryet med å utvide eller oversette Wikipediaartiklene om for eksempel Michel Foucault, Michael Porter, transaksjonskostnader eller diffusjonsteorier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen forklaring kan, ifølge Vox Publica, være at akademikere foretrekker vitenskapelige tidsskrifter for å få publikasjonspoeng og økonomisk gevinst. En Wikipediaartikkel er knapt rangert nederst på publiseringshierarkiet og gir ingen meritteringer i akademia. Til en viss grad er man også anonym på Wikipedia, slik at en artikkel her heller ikke gir noe sosial anerkjennelse, som for eksempel en aviskronikk eller en blogg kan gjøre. Muligens er det også slik at mange akademiske miljøer ikke vurderer publiseringer på nettet som like troverdig, anerkjent og høyverdig som informasjon trykket på papir. I så fall er disse ekstremt i utakt med sine studenter.

Andre, og kanskje mer relevante, forklaringer tar utgangspunkt i Wikipedias publiseringsformat. En Wikipedia artikkel skal være allmenn, objektiv og basere seg på et nøytralt ståsted. Innholdet skal være av leksikalsk verdi og fungere som et oppslagsverk.

Da professor i medievitenskap Jostein Gripsrud skrev en artikkel om offentlighet på Wikipedia, ble artikkelen kritisert for å likne for mye på en stiloppgave om Habermas og hans teorier. Uten å henge ut Gripsruds artikkel, viser eksemplet at det kan være svært utfordrende å skrive en encyklopedisk artikkel uten subjektive vurderinger, essayistisk tanker, holdninger eller diskusjoner.

Et like stort problem er muligens knyttet til Wikipedias egne stilmanualer. Utfordringene med å «wikifisere» artikler kan være knyttet til både en generell teknologiangst og en irritasjon mot uniformering av artikler. Dette er krav som bryter med en akademisk tradisjon for artikkelskriving. Vanlige retningslinjer for akademiske manus begrenser seg gjerne til antall ord, noter og litteraturreferanser, mens på Wikipedia er det forholdsvis mange regler for hvordan oppsettet på ulike artikler skal være. Selv om man kan få hjelp på Wikipedia til å «wikifisere» en artikkel, er nok disse strukturene i stor grad med på å begrense akademikeres aktivitet på Wikipedia.

- Det er underlig at ikke flere akademikere har tatt seg bryet med å utvide eller oversette Wikipediaartiklene om for eksempel Michel Foucault, Michael Porter, transaksjonskostnader eller diffusjonsteorier.
- Det er underlig at ikke flere akademikere har tatt seg bryet med å utvide eller oversette Wikipediaartiklene om for eksempel Michel Foucault, Michael Porter, transaksjonskostnader eller diffusjonsteorier. Vis mer

En nærliggende og interessant forklaring er å finne i Wikipedias organisasjonsmodell.

På Wikipedia får de fleste forfattere et eierforhold til de artikler de har bidratt på. Dette medfører at mange forfattere «overvåker» sider og tema som de har en interesse av. Denne omsorgen for artikler er en av hovedgrunnene til at hærverk, sabotasje og vandalisme bare forekommer i beskjedent omfang på Wikipedia. På den annen side vil du også kunne oppleve at en annen person begynner å redigere, slette eller omformulere deler av «din» artikkel på Wikipedia.

Dette er en produksjonspraksis som er relativt ukjent i det akademiske miljøet. I stor grad er også de andre «medforfatterne» anonyme noe som innebærer at måten man kommuniserer på er svært ulik tradisjonell akademisk artikkelsamarbeid. En artikkel fra en professor kan med andre ord risikere å bli modifisert eller slettet av en skoleelev.

Denne interaksjonen blir også problematisk for mange når de blir klar over at Wikipedia i stor grad er organisert som et meritokrati. Wikipedia er verken et byråkrati, hierarki eller et anarki. Makt og autoritet fordeles etter brukernes meritter, ferdigheter og egnethet. Hvem du er og hva du har gjort utenfor Wikipedia er i prinsippet uinteressant, det er dine kunnskaper om, kompetanse på og bidrag til Wikipedia som bestemmer dine muligheter til sosialt avansement på nettstedet. Tilsynelatende er et meritokrati en sympatisk organisasjonsform da alle brukerne stiller med like muligheter. Det eneste som avgjør en eventuell forfremmelse er dyktighet på og kunnskap om Wikipedia.

Hovedforklaringene på hvorfor akademikere synes å være generelt uinteressert og uengasjerte i Wikipedia som formidlingskanal er å finne i nettstedets organisasjonsmodell, styringsform og publikasjonsprosesser.

Spørsmålet er hvordan disse strukturene kan brukes for å muliggjøre flere akademiske bidrag istedenfor å begrense dem. Utfordringen er ikke bare knyttet til innsatsen i det akademiske miljø og hvordan akademikere skal tilpasse seg artikkelproduksjon som i stor grad baserer seg på frivillighet, samarbeidsvilje, arbeidslyst og respekt for andres innsats.

Det dreier seg også om hvorvidt miljøet på Wikipedia er interessert i flere akademiske brukere. Det kan tenkes at en av verdens største kunnskapsdugnader klarer seg utmerket godt uten at altfor mange akademikere blander seg inn.

Trenger Wikipedia akademikerne?