Trening, knefall og forfall

Burde ikke intelligentsiaen sitte på kafé og slåss mot sine egne demoner, heller enn å fly rundt i marka og lufte sin dødsangst?

LIVSSTIL: Før hadde intelligentsiaen en rufsete livsstil: opposisjon, uregelmessig livsførsel, bøker, øl, vin og sigaretter. Nå er de opptatt av Birken, sunn frokostblanding og dyre pulsmålere. Bildet viser tre av kulturelitens mest sporty eksemplarer; fra venstre Ketil Rolness, Andreas Hompland og Henrik H. Langeland. Foto: Mette Møller
LIVSSTIL: Før hadde intelligentsiaen en rufsete livsstil: opposisjon, uregelmessig livsførsel, bøker, øl, vin og sigaretter. Nå er de opptatt av Birken, sunn frokostblanding og dyre pulsmålere. Bildet viser tre av kulturelitens mest sporty eksemplarer; fra venstre Ketil Rolness, Andreas Hompland og Henrik H. Langeland. Foto: Mette Møller Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Intelligentsiaen har adoptert statlig sanksjonerte trenings- og kostholdsråd og omdefinert sin habitus i tråd med dette. Burde de ikke utgjøre et kritisk korrektiv til slik disiplinering? Intelligentsiaen, som i det følgende skal forstås som sjiktet av skribenter, forfattere og andre kunstnere, samt en del professorer og journalister, har i påfallende grad har gitt seg treningshysteriet i vold, spesielt i form av sykling og langrennsløping. «For journalister og kunstnere kan det virke som stølhet er den nye fyllesyken», skrev Aslak Nore på Twitter for en tid tilbake.

Naturligvis har enkelte forfattere og skribenter alltid vært opptatt av trening. Det nye ligger i at treningsiver kan konverteres til symbolsk kapital. Intelligentsiaen bruker Facebook til å holde omgivelsene oppdatert om skiføret i Marka, sin egen sluttid i Birkebeinerrittet og nye tekniske (og dyre!) finesser når det gjelder skismurning.

Pierre Bourdieu [fransk sosiolog, red. anm.] skiller som kjent mellom kulturell og økonomisk kapital. De to feltenes eliter har makt på ulike felt, og omgås hverandre i nokså begrenset grad. Anerkjente forfattere er sjelden å se på NHOs årsmiddag, og næringslivsdirektører hører bare unntaksvis på foredrag om nyere tendenser i afrikansk poesi. De hadde lenge også et ulikt forhold til kropp og betydningen av sin egen fysiske konstitusjon. Men nå har altså intelligentsiaen adoptert den økonomiske elitens yndlingshobby, skiløping i Nordmarka. Felles aktiviteter kan fort gi felles anskuelser. Kan man opponere mot en økonomisk elite man ukentlig samtaler med om skipreparering?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer