Trett helt

KONGSBERG (Dagbladet): Takk og pris for Kjersti Stubø! Da hun sang «The Man I Love» og «Summertime» med Herbie Hancock-bandet i går kveld, var det iallfall tilløp til nerve i en ellers sørgelig slapp konsert.

Hadde noen sagt at jeg noensinne skulle komme til å kjede meg på en Herbie Hancock-konsert, ville jeg protestert alt hva tenner og tunge tillater. Pianisten Hancock er en av mine musikalske helter, men i går var helten trett, og ikke bare han:

Det lot til at jetlag'et satte tonen for hele bandet under dets første konsert på sommerens europeiske festivalturné.

Uinspirert

Etter fjorårets flotte «Gershwin's World»-CD, ble scenemøtet med musikken i lange perioder som å overvære en øvelse, en gjennomgang av stoffet der den nerven og spenningen som kjennetegner en god konsert er fraværende.

Det betyr ikke at musikerne hver for seg spilte spesielt dårlig, men at de ikke spilte spesielt inspirert sammen. Naturligvis hadde Hancocks pianistiske dekonstruksjoner og harmoniske dybdeboringer sine øyeblikk; trompeter Eddie Henderson spilte flere fine, lyriske soli; trommeslager Terri Lyne Carrington var nyanserik, dynamisk og god i spillet hele veien, Ira Coleman var en stø basist og den unge israelske saksofonisten Eli Degibri rakk å presentere seg som et lovende talent.

Liten kraft

Også den tavle perkusjonisten Cyro Baptista var isolert sett god, men etter min smak ofte sørgelig malplassert i en musikk som til tross for brukbare individuelle prestasjoner bare sporadisk hadde nådd et kollektivt uttrykk med henvendelses- og formidlingskraft da jeg måtte gå etter 100 av konsertens ca 125 minutter.

FRISKEST: Narvik-jenta Kjersti Stubø (29) var det friskeste innslaget i gårsdagens Herbie Hancock-konsert.