Anette Trettebergstuen og undertegnede er enige om én ting: Vi ønsker å beskytte problemspillere. Vi ønsker begge å beskytte problemspillere og hindre at mennesker spiller seg fra gård og grunn. Dessverre kommer det tydelig fram av hennes innlegg i Dagbladet 7. februar at Trettebergstuens viktigste hensyn er å bevare enerettsmodellen og Norsk Tippings posisjon. Hun ofrer dermed problemspillerne for å bevare en modell som gikk ut på dato da internett kom.

For hva er fasiten etter 69 år med Norsk Tipping?

• Vi har 122.000 mennesker i Norge som er moderate risiko- og problemspillere.
• Norsk Tipping har selv oppgitt at de har mellom 2000 og 3000 spillere de kaller «stortapere», det vil si spillere som taper mer enn 15.000 kroner i måneden. Med den nye tapsgrensen på 20.000 kroner vil disse kunne tape opp mot 720 millioner kroner i året hos Norsk Tipping.
• Det er Norsk Tipping-spillene Belago og Bingoria som topper listen over andel spillere med spilleproblemer, ikke utenlandske spill.
• Utenlandske spillselskaper, som opererer lovlig med lisens i EU/EØS-land, tiltrekker seg stadig flere norske spillere.

Fasiten er at dagens ordning fungerer glimrende både for Norsk Tipping og utenlandske spillselskaper, som alle øker sin omsetning. Taperne er problemspillerne.