Tribunalet

Knut Haavik oppførte seg som en okse under angrep. Men det er flere medieaktører som burde føle seg truet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET VAR HETT som i helvete da 150 mediefolk satte Se og Hør i stevne i dag. Presset sammen i et himmelblått rom uten vinduer kom stemningen raskt til kokepunktet.

Selv om generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, insisterte på at det ikke dreide seg om en domstol, men om et «ærlig forsøk på å innhente kunnskap om sjekkheftejournalistikken», hadde alle de fremmøtte en følelse av at de var vitne til en rettssak.

På \'tiltalebenken\': Odd Johan Nelvik og Knut Haavik fra Se og Hør (samt redaktører fra Dagbladet,TV 2 og TV 2 Nettavisen, VG, Norsk Ukeblad, - og forfatteren Håvard Melnæs). For \'aktoratet\': Representanter fra dagspressen, to filosofer og PFU-medlem Eva Sannum.

OPPMERKSOMHETEN DREIDE SEG først og fremst om Se og Hør. Det var som om all verdens rettferdig harme var akkumulert i rommet, endelig skulle man få satt Se og Hør til veggs: «Har dere betalt 100.000 til Carl I. Hagen?», «Har dere kilder innenfor bankvesenet. Ja eller nei?» «Har dere betalt kjendisene svart?» Svarene var som ventet: Vage og pinlige, for ikke å si skandaløse. Ved å velge å svare kategorisk nei på noen, men mer vagt på andre (under dekke av kildevernet), fikk Nelvik det til å framstå som ikke usannsynlig at Se og Hør har kilder innenfor bankvesenet.

Bladet bruker i tillegg den typiske maktstrategien å marginalisere Håvard Melnæs, for å få det til å framstå som han har operert på egen hånd. Men Melnæs har uansett handlet i en bedriftskultur bestående av strukturer og etiske retningslinjer. Hvis han i årevis har fått operere på siden av dette, er det i realiteten ledelsens medansvar.


KNUT HAAVIK MINNET
mest om alt om en okse i ringen under angrep, i ferd med å eksplodere, av sinne eller av mangel på luft, hva vet jeg. Han reiste seg flere ganger indignert, og tok noen steg fram mot utspørrerne. Han bekreftet langt på vei hovedgransker Gunnar Bodahl Johansen sitt uttrykk «skjebnejournalistikk». Dette begrepet handler om å utnytte mennesker i svake øyeblikk, når de ligger nede, slik blir menneskene redusert til en vare på et torg.

Tydeligst kom dette fram når Haavik uttalte \'Vi betalte høye honorar til mennesker som bare hadde én vare å selge - nemlig seg selv. Det blir som et enkeltmannsforetak\'.

Mennesker er aldri bare en vare, Haavik. Intervjusubjektene er ikke prostituerte, men alltid komplekse mennesker som fortjener å bli behandlet med respekt og åpenhet - og kritisk distanse.


HØRINGEN HADDE STOR
underholdningsverdi, men svakheten var samtidig det massive fokuset på Se og Hør. Det hadde vært vel så interessant å høre om alle gråsonene i sjekkheftejournalistikken. Det Se og Hør gjør er så opplagt galt. Ikke et menneske med noenlunde etisk omløp vil være med på at disse metodene kan la seg forsvare.

Derfor ville jeg hørt mer om hvor sjefredaktørene fra dagspressen og ledelsen i TV2 setter grensen for sin tipsepraksis. Det er ikke nødvendigvis så enkelt som VGs Bernt Olufsen og Dagbladets Anne Aasheim vil ha det til når de gir uttrykk for at det hersker et skarpt skille mellom dagspressen og ukepressen hva angår tipsing. Det finnes i alle fall nyanser knyttet til spørsmål av typen: Kan kilden ha en egeninteresse i å tipse? Hva når journalistene blir venn med kilden? Er dyre kildemiddager en del av sjekkheftejournalistikken? Slike spørsmål bør pressen nå gå i seg selv og diskutere. Diskusjonen er da også på vei. Nå skal et eget utvalg vurdere om det bør komme et nytt punkt om betaling i Vær Varsom-plakaten.

Kommentaren er skrevet på bakgrunn av første halvdel av høringen.

<B>TILTALTE: Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik satt på tiltalebenken i dag. «Svarene var vage og pinlinge, for ikke å si skandaløse» skriver Unn Conradi Andersen.
<B>SATTE I GANG RABALDERET:</B> Håvard Melnæs satte i gang bråket med sin bok «En helt vanlig dag på jobben» om Se og Hørs-arbeidsmetoder.
I UTVALGET</B>: Redaktør Anne Aasheim sitter i utvalget som skal vurdere behovet for et nytt punkt om betaling i Vær Varsom plakaten. Eva Sannum er blant de som har fått føle den nærgående kjendissjournalistikken på kroppen. Hun sitter nå i PFU.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer