Tricky

Alle gode ting er definitivt ikke tre for Tricky. Mannen som bidro til å fornye et helt musikalsk uttrykk, står selv sørgelig på stedet hvil.

Han nærmest revolusjonerte en hel musikkscene med debutalbumet «Maxinquaye» i 1995, men siden den gang har det gått nedover med Tricky.

Fjorårets «Pre-millenium Tension» var en relativt uspennende utgivelse, og årets Tricky-album forsterker følelsen av at Tricky ikke lenger er noen viktig artist. På «Angels With Dirty Faces» virker han bitter og desillusjonert. Mens musikalske åndsfrender som Portishead og seinest Massive Attack har hatt evnen til stadig fornying, er det åpenbart at Tricky sliter. Han befinner seg for tida i USA, og skal man tro teksten på en av albumets sterkeste låter, «Broken Homes», har han ikke flyttet, han har rømt. «Success needs killing/murder is media (...) Alive is pain/murder is fame,» skriver han.

Det er mulig at Tricky med viten og vilje har lagt inn på den smale vei, for de gode melodiene som kjennetegnet tripphopperen tidligere er nærmest fraværende på «Angels With Dirty Faces».

Dermed har ikke Tricky stort mer enn en «sound» å by på. Riktig nok en tøff en, men eksperimentshungeren har noe litt tafatt og innadvendt over seg. Som gammel mega-fan er det sørgelig å konstatere at mesterens stjerne for øyeblikket er dalende. Men det utelukker ikke at Bristols mest «tricky kid» kan dra nye triks ut av ermet neste gang.