PÅ DEN RØDE LØPEREN: Joachim Trier leder en jury som også omfatter Chloe Sevigny, Nahuel Perez Biscayart, Eva Sangio, og Augustin Trapenard. Foto: Scanpix / James Gourley / Rex / Shutterstock
PÅ DEN RØDE LØPEREN: Joachim Trier leder en jury som også omfatter Chloe Sevigny, Nahuel Perez Biscayart, Eva Sangio, og Augustin Trapenard. Foto: Scanpix / James Gourley / Rex / ShutterstockVis mer

Filmfestivalen i Cannes

Trier om super­suksessen: - Laget uten at noen egentlig tjente penger på det

- Det var en rask norsk film.

CANNES (Dagbladet): Regissøren Joachim Trier er på filmfestivalen i Cannes, som leder for juryen for sideprogrammet Kritikeruken. Men han er også til stede som samtaletema. Kvelden før Trier møter Dagbladet, har «Black Panther»-regissør Ryan Coogler trukket frem Trier som en filmskaper han beundrer, og nevnt «Oslo 31. august» som en film han er begeistret for. Trier gjengir gjerne komplimenten.

- USA har mange problemer, men så har de også sånne dynamiske, fantastiske historier som Ryans, sier Trier.

- Han er fra ghettoen, lager tre filmer, og én er en superblockbuster. Gjennom de kulturelle årene i USA kan en slik unik kunstner strømme opp til toppen.

Norske fortellinger

Etter den kritikerroste spøkelseshistorien «Thelma» mottar han selv manus med skrekktemaer og amerikansk avsender.

- Men jeg føler jeg har flere norske fortellinger i meg. Jeg er kanskje ikke så strategisk flink. Jeg tenker på én film av gangen.

Kritikeruken, som Trier skal bedømme, ble etablert som en del av festivalen etter at programmet hadde vært gjenstand for hard kritikk på sekstitallet, for å være for baktunge og ikke favne de unge regissørene. Kritikerne ble invitert til å sette sammen et program med filmer av regissører som lager filmer for første eller andre gang.

- Det er stor variasjon, sier Trier, som ikke får lov å diskutere filmene nærmere.

- Men noe av det som er interessant, er at de som velger ut filmene, ikke legger vekt på kjønn når de setter det sammen — og har endt opp med en overvekt av kvinnelige regissører. Det er et optimistisk trekk.

Gøy og rørende

Første gang Trier var i Cannes, var i 2011, da «Oslo 31. august» slo gjennom i sideprogrammet Un Certain Regard.

- Det var så gøy og veldig rørende, minnes han.

- Det var en rask norsk film, laget uten at noen egentlig tjente penger på det.

Syv år senere har han litt mer distanse til det hele.

- Jeg er filmnerd, og da er Cannes et betydningsfullt sted. Men det rundt, den blendende siden av festivalen, betyr ikke noe for meg lenger. Det snakkes så mye om business, om penger og distribusjon. Det er påfallende lite snakk om det estetiske ved film. Selv vil jeg gjerne tilbake til røttene.

Reiste seg og heiet

Men da Trier var i Cannes første gang, lot han seg rive med av tradisjonen som tilsier at det er greit, endog forventet, å la seg rive ned av en film, i den ene eller den andre retningen. Trier og hans faste medmanusforfatter Eskil Vogt satt i salen da Terrence Malicks The «Three of Life», ble vist, mens Brad Pitt, Angelina Jolie og Sean Penn satt på første rad og var nervøse. Da rulleteksten kom opp, splittet publikum seg i en del som heiet og en del som buet.

- Du måtte liksom ha en holdning. Eskil og jeg så på hverandre, så reiste vi oss og klappet. Det er spennende å skulle forholde seg til ferskvare på den måten.

Under en annen Cannes-premiere sto de to bare et par meter fra den legendariske filmskaperen Gus Van Sant, som allerede visste at filmen hans, «The Sea of Trees», var blitt slaktet av kritikerne og allerede var regnet som festivalens store skuffelse.

- Vi reiste oss og klappet for ham og han begynte å gråte. Det var fint, en følelse av at vi reiste oss for en kollega og forsikret ham om at vi var glad i ham. Jeg er ikke kritiker og trenger ikke være det, jeg kan bare nyte det å se noe interessant.

Verdsetter stemning

Estetiske diskusjoner får han ha til gagns i juryarbeidet med kritikeruken. I juryen på fem sitter blant andre Chloe Sevigny.

- Jeg er opptatt av filmer som gjør noe andre kunstformer ikke kan gjøre, sier han.

- Film kan bevege seg i tid på en unik måte. Noe av det sterkeste for meg er stemninger. Det er så mange som snakker om hvorvidt noe «funker» eller «ikke funker», men det blir for mekanisk for meg. Jeg liker særpreg og originalitet. Det er dyder som burde snakkes mer om.