Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Trillemarka-polemikk på jordet

TRILLEMARKA: Johan C. Løken og Gunnar A. Gundersen fra Høyre benytter i kronikken sin i Dagbladet 2/2 Trillemarka-saken til å kritisere naturvern. Det er synd at vi i 2008 må oppleve at Høyre-politikere plasserer seg selv og «miljøbevegelsen» på hver sin side av bordet; jeg hadde håpet at verden var kommet lenger.

Løken og Gundersen tingliggjør natur på en måte som burde tilhørt en grell fortid. Poenget med naturvern er som oftest ikke menneskelige eller samfunnsmessige hensyn, men hensyn til natur. Det er dermed for det første uinteressant at «urskog ivaretar sjelden friluftslivets behov», og for det andre gjør det tvert imot ofte nettopp det. Videre er det slik at vi har veldig mange arter som trenger urskog for å overleve. Det er selvfølgelig disse artene vi ønsker å verne når vi verner urskog. Det biologiske mangfoldet som disse artene representerer, er ikke «betinget av bruk»; og jo, «vern i tradisjonell forstand» er absolutt nødvendig for disse artene. Det å verne en skog vil dessuten ikke si å «legge den død», men tvert om det motsatte: Å holde den levende.

Det et fantastisk billig poeng at den potensielle energien som blir liggende i tømmeret i en vernet skog krasjer med ønsket om redusert CO{-2}-innhold i atmosfæren. For det første binder skog CO{-2} når den får stå i fred og avgir CO{-2} når den brukes til energi. For det andre er argumentet fullstendig uinteressant, for man kan ikke ofre lokalt naturvern for å drive globalt miljøvern. Hogging av skog for å løse klimakrisen er derfor ikke akkurat veien å gå. Hva som er diffust og innbyrdes motstridende innen natur- og miljøvern utover denne oppkonstruerte konflikten tror jeg bare enfoldighet klarer å innbille seg.

Jeg vet ikke hvem som har klaget til Løken og Gundersen og forklart at «hele den norske miljøbevegelsen aktivt søker konflikt med grunneierne», men en vill gjetning er kanskje: Grunneiere. Det er klart at siden miljøbevegelsen jobber for å bevare visse dyrearter og en viss type natur som nettopp grunneiere gjør sitt for utrydde, er nesten miljøbevegelsen nødt til å gå i konflikt med disse. Og i den grad miljøbevegelsen søker makt og oppmerksomhet er det nettopp for å klare å utøve press mot grunneiere som ellers kunne agert som de ønsket.

Løken og Gundersen ødelegger dessverre veldig for seg selv i sin kronikk, for det de egentlig etterspør, nemlig et system som gjør at grunneiere som blir ofre for vern skal få en ok kompensasjon, er i seg selv et legitimt krav, og noe også naturvernere ser nødvendigheten av.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media