Trio i toppslag

Klubbjobb for evigheten.

Arve Henriksen Skimrende stemninger på stedet hvil.

Lage Lund Stilsikkert amerikansk fra en nordmann i New York.

CD: Arild Andersen er en av de ytterst få kontrabassistene med format til å gjøre en trioplate til en noe nær orkestral lytteopplevelse, og på «Live at Belleville» står han fram i all sin inviterende velde og autoritet sammen med to romantiske råskinn som matcher ham perfekt: Den skotske saksofonisten Tommy Smith – bedre enn noensinne – og den italienske, lenge Norge-bosatte trommeslageren Paolo Vinaccia.

KLANGLIG rår Andersen, med litt elektronisk hjelp, over en mangefarget palett som han utnytter med sikker sans for hva han ønsker å formidle til enhver tid. Nyansene i intonasjon og frasering har han finslipt gjennom 40 års allsidig musisering, og når, som her, den stadig mer spennende komponisten Andersen trår fram i sømløs symbiose med improvisatoren ved samme navn, blir resultatet formidabelt.

Hovedverket, den fire-satsede «Independency», er besettende historiefortelling med spenn fra strid og kaos til overjordisk skjønnhet. Her møtes Smiths mektige tenor og Vinaccias intuitivt «kontrapunktiske» perkusjon i inspirert kommunikasjon med hverandre og med Andersens allestedsnærværende bass, og også platas «bonusspor» – Andersens på-alle-plugger-kjørende «Outhouse» og fløyelsmyke «Dreamhorse» samt Ellingtons «Prelude to a Kiss» som en ren maktdemonstrasjon fra Smith – er med på å gjøre «Live at Belleville» til en hjørnestein i Andersens diskografi.

MED «Cartography» leverer Arve Henriksen sin første soloutgivelse på ECM etter tre Rune Grammofon-album. Trompetkunstneren selv, som alle fra David Sylvian via Odd Nordstoga til Trio Mediæval ønsker å ha med seg, er den røde tråden, enn si det melodiske premisset gjennom et klangkaleidoskop der bidragsyterne er mange, men først og fremst Punkt-gründerne Erik Honoré og Jan Bang med synther og samples. Musikkens ulike forløp kommer drivende som lette skyflak på disblå sommerhimmel, avbrutt av en og annen mørkere, ladet skygge og et par diktresitasjoner ved Syvian, som ikke blir mer interessant av at han får lov til å snakke i munnen på seg selv. Mest virker «Cartography» som en skimrende, elektroakustisk tilstand med Henriksens ulike trompettoner i sentrum for vellyd som ikke helt klarer å bestemme seg for om den inviterer lytteren inn eller foreslår distansert overflatenytelse.

FOR TRE år siden vant den unge jazzgitaristen Lage Lund (30) fra Skien The Thelonious Monk International Competition i Washington. Den Berklee- og Juilliard-utdannede musikeren er nå vel etablert i New York, både som sidemann og leder av egne grupper, og med «Early Songs» debuterer han for det nederlandske selskapet Criss Cross Jazz. Med seg har han fire andre up-and-coming-musikere, saksofonisten Marcus Strickland, pianisten Danny Grissett, bassisten Orlando LeFleming og trommeslager Kendrick Scott på fem av sine egne låter samt Cole Porters «You Do Something To Me», Denny Zeitlins «Quiet Now» og Bud Powells «Celia». I det pågående og vitale selskapet utfolder Lund seg med ujålete eleganse og hel, distinkt tone langs den amerikanske Jim Hall-til-Pat Metheny-linja, og plasserer seg både som komponist og instrumentalist som en stilsikkert swingende utøver midt i den moderne amerikanske jazztradisjonen han her også er omgitt av svært kompetente representanter for.