DANSEDRONNING:  Robyn rista på rumpa på Øya.  Foto: Jørgen Kvalsvik / Dagbladet
DANSEDRONNING: Robyn rista på rumpa på Øya. Foto: Jørgen Kvalsvik / DagbladetVis mer

Trippel lykke

Enig med Röyksopp og Robyn: Hvorfor ha bare en konsert når du kan ha tre?

KONSERT: Det er et sjukt bra år for norsk musikk.

Nico og Vinz har snust på Billboard-listetoppen i hele sommer, og det har kanskje vært lett å glemme at sliterne Röyksopp, som har vært så konsekvent solide i sin internasjonale karriere siden elektronikaklassikeren «Eple», faktisk er de største vi har internasjonalt akkurat nå.

De største vi har hatt de siste ti årene, faktisk.

Men heldigvis vet de det godt selv.

Og derfor ble Øya-konserten en maktdemonstrasjon, delt i tre deler for virkelig å vrenge ut alt de har å by på. 

Del én, med Röyksopp, bandet og gjestvokalist Susanne Sundfør.

Del to tilhørte den svenske popdronningen Robyn og hennes soloprosjekter.

Og del tre var viet samarbeidet dem i mellom, ep-en «Do it again», som ble sluppet tidligere i år.

Tre konserter i ett.

Kunne Røyksopp-fansen egentlig be om noe mer?

Vi tar det kronologisk:

Del 1) Programmeringsguruene Svein Berge og Torbjørn Brundtland holder som vanlig hoff fra en miksepulttrone i midten av scenen.

Med sine regnfrakkaktige drakter og stakkato bevegelser ser det ut som om Mario og Luigi fra «Super-Mario » skulle ha startet sitt eget klubbkonsept.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lys, laser og Röyksopp-klassikere.

Svein rusler rundt og forsøker å få i gang publikum, men det er litt grøtete lyd og den dirrende gåsehuden dukker ikke opp før Susanne Sundfør og «Running to the sea».

Hun synger så gjennomtrengende vakkert at selv hissige Tøyen-beboere må ha fått tårer i øynene.

Del 2) Robyn er ikke bare en av Skandinavias aller beste poplåtskrivere, hun er også en av de aller beste entertainerne.

Hun entrer scenen i en hybrid mellom bokseshorts og hockeydrakt og peiser på med sine klassiske triste-men-akk-så-dansbare poplåter, som «Be Mine» og «Dancing on my own».

Foto: Jørgen Kvalsvik / Dagbladet
Foto: Jørgen Kvalsvik / Dagbladet Vis mer

Robyn vet at det er aller best å danse når man er trist.

 Og at publikum går bananas når man rister litt ekstra på rumpa. 

Del 3) Mørkere, harder, dystrere.

Diamantmasker og visuals.

Siste del er selvfølgelig også den mest forseggjorte.

Låtene fra «Do it again» oser av dommedagsstemning og melankoli og får fram sjamantendensene hos både Röyksopp og Robyn. Det er suggererende.

Og alle, helt opp til den øverste skrenten, danser.

Nico og Vinz hvem, sa du?

Foto: Jørgen Kvalsvik / Dagbladet
Foto: Jørgen Kvalsvik / Dagbladet Vis mer