Trist klovn i manesjen

Stykkevis morsomt, men helhetlig ganske så middelmådig.

FILM: Da Jim Carrey slo igjennom i 1994, som den helsprøe detektiven Ace i «Ace Ventura: Pet Detective», representerte han et friskt pust i det amerikanske komedielandskapet. Samme året var han nok en gang å se, da i den eminente komedien «Dumb & Dumber», og suksessen var et faktum. Plutselig var Carrey en av de virkelig store. «Never change a winning team», er det noe som heter, men Carreys filmer har en lei tendens til å bli for like - og dermed heller ikke særlig interessante. Jo da, tidvis er «Fun with Dick and Jane» morsom, og man ler både en og to ganger. Men i det store og det hele blir det for overtydelig at det Carrey higer etter er å underholde deg i hjel. På mange måter blir han, i hvert fall hvis man kjenner til hans private depresjoner, en trist klovn i manesjen som ikke lenger makter å underholde publikum, men som nekter å gi opp. De siste åra har han også gjort atskillig bedre prestasjoner i mer seriøse roller, som i «Eternal Sunshine of the Spotless Mind». Der slipper Carrey å bære filmen alene, siden den faktisk har en historie å fortelle. Han kan bruke flere sider av sitt skuespillertalent enn bare grimasefjeset. I «Fun with Dick and Jane» blir ekteparet Dick (Carrey) og Jane (Téa Leoni) arbeidsløse, og de begynner å rane banker. Det kunne i og for seg fungert bra - det fungerer bedre i originalen fra 1977 - men det blir ikke annet enn en middelmådig affære man føler at man har sett mange ganger bedre før.Men en god søndagsfilm, for de dagene da hodet sprenger og ting tar litt ekstra lang tid, det er det.