Trist, men godt om kjærlighet med lite lykke

«Lea» er en film om kjærlighet med lite lykke. Den er til tider hjerteskjærende vond, et stort drama fortalt med lav stemme.

Dette siste i dobbel forstand, siden hovedpersonen etter en traumatisk opplevelse i barndommen - hun ser sin far drepe moren - går inn i sjokk og nesten helt mister taleevnen. For å verne minnet om moren, skriver hun stadige brev til henne og oppbevarer dem i en hule.

Ivan Filas film har utgangspunkt i virkeligheten. For noen år siden ble det faktisk funnet en slik hule i Slovenia. Deretter har han diktet fritt. Lea (Lenka Vlasakova) vokser etter mordet opp hos naboer. 14 år seinere kommer tyskeren Strehlow (Christian Redl) og kjøper henne for 50 000 tyske mark. Hun likner hans avdøde kone. Han vil ha en ny.

Alt foregår i våre dager, en rystende handel fulgt av et like rystende forhold med tvangsgifting, mishandling og angst. Men Lea fortsetter å skrive brev til moren. Når den mystiske Strehlow finner dem, oppdager han også hennes bakgrunn og poetiske begavelse. Da forandres forholdet.

«Lea» er en annerledes og vellaget film, med Hanna Schygulla og Udo Kier i mindre roller. Den griper sterkt med sin enkle tilnærming til så svære hendelser og følelser som her er i sving. Ulykken kjenner ingen grenser i «Lea», men den formidler pussig nok også et glimt av håp.