Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Trist og lykkelig

Suzanne Brøgger (56) har fylt mange roller i sitt liv, fra løssluppen opprører til trofast mor. Hvem vil hun være i framtida? Hun tar det som kommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag besøker hun Nordiske bokdager i Oslo.

I en sofa på Continental sitter hun og venter. Nylig ankommet med fly fra København. Hun vil gjerne bestille et smørbrød, men klager ikke på flymaten.

- På flyreiser i disse dager må man bare være glad om man ikke blir kapret eller faller ned.

Suzanne Brøgger smiler vennlig og kjenner at den svarte, bestemte hatten sitter på plass.

Den danske forfatteren har framstått som sexy feminist, omreisende reporter, familiemor - og hele tida forfatter. Fins det noen roller igjen å fylle?

- Jeg kan ikke planlegge hva framtida skal bringe, men må stå åpen for det som melder seg.

Livene i livet

- Jeg ser at livet mitt har endret seg. Og jeg ser at jeg har hatt mange liv i løpet av et liv. Og det er jo sjov , sier Brøgger lett.

- Hva har vært best?

- Alle livene inneholder både mye morsomt og mye trist. Ungdommen, som i dag står høyt i kurs, er deilig med all den livskraften og energien som følger med. Men den er også tung, med mye usikkerhet.

Brøgger forsvinner et lite øyeblikk inn i sitt eget tankeunivers.

- Det er skjønt å debutere, å starte på noe. Men så blir man jo bekymret for om man kan klare å fortsette med det. Om man klarer å fornye seg og samtidig være tro mot seg selv.

Brøgger forsvinner litt igjen. Blir drømmende i blikket før hun fortsetter, gjennom hvert liv i livet.

- Det er fantastisk å være mor, men også skummelt. Verden blir så stor og farlig.

- Så blir man eldre. Det er underlig. Man kan være mer avslappet. Man skal ikke lenger behage verden. Man kan gjøre som man vil. Men som eldre er man mer skrøpelig.

Krevende

- Har dine artikler og ditt forfatterskap endret seg med disse fasene?

- Jeg har gitt ut disse artikkelsamlingene hvert tiende år. Den første het «Brygg» og kom i 1982, den andre het «kveldsstoff» og kom i 1991.

På bordet foran Brøgger ligger den tredje, «Sejd», som ble utgitt på norsk tidligere i høst. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris da den kom ut i Danmark i fjor.

- Jeg vet ikke om det har endret seg. Jeg har den samme interessen for det globale, for hvordan verden utvikler seg. Det subjektive aspektet ved tekstene har også vært der hele tida. Det som har forandret seg, er verden. Det jeg skrev om globalisering for 30 år siden, var eksotisk. Nå er det blitt hverdagslig. Alt det gamle faller vekk. Vi er utsatt for et press for ikke å bli hektet av, for å bli marginalisert.

Brøgger mener den vestlige utvikling krever mye av oss som individer. I tradisjonelle kulturer er alt forutsigbart, fastlagt og bestemt.

- De vet hva en mann og en, kvinne er og hva som forventes av dem. Men disse kulturene er utdøende og truet. I stedet kommer det moderne. Det som krever at mennesket skal oppfinne seg selv hver dag. Ethvert menneske som kan klare det, går med et skyggemenneske i hånda som ikke klarer det.

Bærer andres tap

I «Sejd» skriver Brøgger flere steder om Karen Blixen. En myteomspunnet forfatter hun selv er blitt sammenliknet med.

- Jeg setter Karen Blixen høyt som forfatter. Men litterært sett kan jeg ikke se at det har hatt noen innflytelse på mitt eget forfatterskap.

Brøgger blir stille.

- Men det er mulig det er noe psykologisk som jeg ikke kan definere.

- Hva med måten hun iscenesatte sitt eget liv på?

- Det du kaller å iscenesette, fantes ikke som begrep da Blixen levde. Hun sa at hun ga slipp på kjærligheten for å få en god historie. Tapene hun gjennomlevde i sitt liv, gjorde at hun kunne skape en myte om seg selv. Jeg har forsøkt å finne ut hvorfor denne myten fascinerer. Jeg har forsøkt å se alle tapene i Blixens liv også som det 20. århundrets tap. På en måte tror jeg fascinasjonen for myten Blixen har noe å gjøre med at hun med sin historie bærer alles tap og sorg.

Kattens selvbiografi

- Hvordan har forfatterrollen vært i ditt eget liv?

- Vanskelig. Og det blir vanskeligere og vanskeligere. Det er ikke lenger tilstrekkelig at man skriver bøkene. Promotering er viktigst. Boka er sekundær.

Den 6. november lanserte Brøgger sin nye bok i Danmark. Den heter «Linda Evangelista Olsen».

- Det er en katt! utbryter hun strålende.

- Kattens liv fortelles gjennom meg. Eller mitt liv fortelles gjennom katten. Det er kattens selvbiografi. Den er lykkelig og trist.

- Du har hele tida bydd på deg selv som forfatter. Finnes det mer igjen? Finnes det flere roller å by på?

- Hva er det man skal gi? Det kan godt være jeg har misforstått hva jeg skal gi. Jeg kan ikke gi det samme, men jeg skal jo gi noe. Jeg vet bare ikke hva det er, sier Brøgger. Og smiler stort og inderlig igjen:

- Hvis man forholder seg til Blixens fortellinger, kan man bli heks, abbedisse eller ape.

- Eller, i forlengelsen av din siste bok, apekatt?

Brøgger lener seg bakover, ler lenge og høyt.

MANGE LIV: Den danske forfatteren Suzanne Brøgger synes hun har fått leve mange liv i løpet av livet.Foto: TOM MARTINSEN
Hele Norges coronakart