Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Russland og Ukraina

Triumfen i de små skritt

Da Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj møttes for første gang var den første fornøyd med lite, og den andre utålmodig. Det var - omtrent - som det skulle være, skriver Morten Strand.

SKEPTISK. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ser med stor skepsis på den russiske presidenten Vladimir Putin i Paris. Mellom dem Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: AP / NTB Scanpix
SKEPTISK. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ser med stor skepsis på den russiske presidenten Vladimir Putin i Paris. Mellom dem Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Det var to ulike forutsetninger som møttes da den russiske presidenten Vladimir Putin møtte den fortsatt ferske ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i Paris mandag kveld. Den ene - Zelenskyj - hadde vilje til å gjøre mye, men hadde et synlig press hjemmefra for å gjøre minst mulig. Den andre hadde ikke noe press hjemmefra, og kunne gjøre hva han ville, men gjorde likevel minst mulig. Slik var kortene delt ut da den franske presidenten Emmanuel Macron var vert for samtalene om Ukraina i Paris. På vegne av EU tok han på en måte over ansvaret for denne dialogen fra den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som sitter på - en riktignok lang -oppsigelse.

Resultatet var som forventet. De to hovedpersonene er enige om en utveksling av alle fanger 24. desember. Datoen har ikke noe med jula å gjøre, den ortodokse jula, som begge land feirer, er to uker seinere. De to er videre enige om en omfattende våpenhvile, og tilbaketrekking av tyngre militære styrker, innen mars neste år. De to skal ha blitt enige om en ny avtale om transport av russisk gass gjennom Ukraina til EU. Og alle fire er enige om å møtes igjen innen 20. mars.

Men det viktigste spørsmålet, om å gjennomføre valg i de områdene som den pro-russiske militsen tok kontroll over for snart seks år siden, forblir uløst. Det er også det mest kompliserte spørsmålet. Fordi det innebærer en innrømmelse av en viss autonomi fra ukrainsk side. Og fordi det innebærer en avklaring om hvem som skal ha kontroll over grensa mellom opprørs-området i Øst-Ukraina og Russland, og når kontrollen over grensa skal overføres til Ukraina. Før eller etter valget. Frankrikes president Macron sa at mye tid ble brukt på dette spørsmålet, både i de bilaterale samtalene mellom Putin og Zelenskyj, og i møtene med alle fire.

- Ja, vi kan snakke om et tøvær i våre forbindelser, sa Putin under den korte oppsummeringen av samtalene som varte inn i natta tirsdag. Det var mye lengre enn samtalene var planlagt. Men spørsmålet henger likevel som et spøkelse over møtene i Paris; er Putin er interessert i noen omfattende fredsavtale i det hele tatt? Eller stiller han opp i freds-samtaler, mens hans egentlige agenda er å beholde en fot i det ukrainske såret som krigen i Øst-Ukraina er, for når som helst å kunne tråkke til, og forårsake stor ukrainsk smerte?

Mer enn 13 000 mennesker er drept i denne krigen uten vinner. Og mens et av Zelenskyjs to sentrale valgløfter da han ble valgt til president i april, var fred, så er det Putin som har tida på sin side. For Russland så er det opphevelse av sanksjonene som ble innført på grunn av Russlands annektering av Krim og støtte til de pro-russiske opprørerne i 2014 som teller. Og det er i EUs sanksjoner pengene er, og ikke i sanksjonene fra USA.

Det vaktskifte i EU om dagen. En ny kommisjon er på plass. Og en utålmodig Macron tar stadig større plass som unionens dominerende mann. Hans utspill i The Economist for noen uker siden, der han sa at Nato var «hjernedødt», og stilte spørsmål ved om paragraf 5, om at et angrep på ett land i alliansen er et angrep på alle, har ført til hevede øyebryn også i Moskva. For i forlengelsen av Macrons kritikk av Nato, og hans ønske om en mer selvstendig europeisk sikkerhetspolitikk, ligger også ønsket om på sikt å spille på lag med Russland i forhold til et stadig sterkere Kina. For tross forsikringer om det motsatte, så ligger det i dette en mulighet for at EUs sanksjoner mot Russland kan oppheves praktisk talt uten russiske motytelser når det gjelder Ukraina. Hvis man bare tar tida til hjelp.

Sånn styrer Putin - som sier at han egentlig ikke har noen rolle i det pro-russiske opprøret i Øst-Ukraina - diplomatiet rundt denne verkende byllen. Putins kort blir forsterket av at Zelenskyj til tross for sin parlamentariske styrke og kontroll, har en høylydt nasjonalistisk opposisjon hjemme. I helga mobiliserte denne opposisjonen på Maidan-plassen i Kiev, men gikk hjem igjen natt til tirsdag, da det likevel ikke kom store nyheter fra Paris. Men denne opposisjonen krever høylydt at Zelenskyj ikke går med på et eneste kompromiss.

Det var likevel et positivt første møte mellom Putin og Zelenskyj. Men som Zelenskyj minnet oss om i et intervju med ledende europeiske medier i slutten av november. Det kan hende folk kommer til slike samtaler i den hensikt at ingen ting - eller minst mulig - skal skje.