TØYSETE I TRIKOT: “Ant-man and the Wasp” er et lekent tilskudd til Marvel-sjangeren på et øyeblikk da filmserien begynte å bli lovlig dyster. Video: Marvel Entertainment Vis mer

Anmeldelse Film «Ant-Man and the Wasp»

Trivelig iskrempause på Marvel-reisen

«Ant-Man and the Wasp» er godmodig tøys i trikot

«Ant-Man and the Wasp»

4 1 6

Sci-fi/eventyr

Regi:

Peyton Reed

Skuespillere:

Paul Rudd, Evangline Lilly, Michael Douglas, Michelle Pfeiffer, Laurence Fishburne

Premieredato:

4. juni 2018

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Ant-Man and the Wasp»

«Trivelig iskrempause i Marvel-sagaen»
Se alle anmeldelser

FILM: De forskjellige superheltene kan egentlig beskrives og kategoriseres gjennom hvordan de ble superhelter i første omgang. Spider-Man? Skolegutt som føler seg utafor. Iron-Man? Blasert og genial levemann. Det siste kan knapt sies om Ant-Man, Marvel-universets maurmann, han som kan skifte størrelse ved hjelp av en særs avansert drakt. Han er den ultimate hvermannsen, fraskilt far til en åtteårig jente som gjør uskyldige gutteting, som å øve på el-trommesettet sitt og lære seg trylletriks gjennom nettvideoer, mens kidden er hos moren og den nye mannen hennes. Han gestaltes med store dukkeøyne og utvasket t-skjorte av en av Hollywoods mest jovialt tilbakelente stjerner, Paul Rudd. Han er koselig. «Ant-Man and the Wasp», oppfølgeren til «Ant-Man» fra 2015, er koselig. Politimennene som prøver å hindre Scott i å forlate husarresten? Egentlig ganske koselige, de også.

Tøys og tull

Scott er i husarrest og fotlenke etter at han surret seg inn i en av de evige Avengers-trefningene i «Captain America: Civil War» (2016). Men han skal snart tvinges vekk fra el-trommene når et annet sett med kumpaner fra tidligere filmer trenger hjelp. Det er den Geniale Vitenskapsmannen Hank Pym (Michael Douglas) og datteren Hope Van Dyne (Evangeline Lilly), de leter etter Hopes mor (Michelle Pfeiffer), som er forminsket til under atomstørrelse og fanget i en verden hun ikke kommer seg ut av. Bare kombinasjonen av Scott og Pyms nye oppfinnelse kan hjelpe, noe som forklares summarisk på en måte verken Scott eller publikum skjønner eller trenger å skjønne bæret av.

Det viktigste er at det er på tide å få på seg drakten igjen og komme seg gjennom hinderløypa. Den inkluderer en sørlig herremann i lys dress og øye for profittmuligheter (Walton Goggins), en skulende ung kvinne med en evne til å forsvinne og dukke opp igjen og et ønske om å bli helbredet fra det hele (Hannah John-Kamen), og en rivaliserende professor (Laurence Fishburne med karismaen på sparebluss). Mye av humoren er knyttet til alt disse smartingene sier som går over hodet på den velmenende, men forvirrede Scott. Resten er lekent tøys og tull, lynsnare vekslinger mellom å redde dagen og finne fotballskoene til datteren. Og, det må sies, en del dramaturgisk langhalm og i overkant store mengder av «dette-og-dette-er-det-som-kommer-til-å-skje»-dialog.

Større kvinnerolle

«Ant-Man and the Wasp» er en trivelig iskrempause mellom «Avengers: Infinity War» og den enda mer galakseknusende filmen som er på vei. Den skriver seg tydelig inn i tidsriktig tematikk ved å gi Lillys Hope, som tar over morens rolle som den bevingede «vepsen», en mer actionfylt rolle. Og kjekleflørtingen mellom den superkompetente Hope og den beundrende Scott? Koselig.