Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tro det den som vil

Er «Paranormal Activity» sin vei til kinoene for god til å være sann?

||| En av årets store kino-overraskelser i USA får norsk premiere i morgen. Men filmens vei til amerikanske kinosaler er et eget filmmanus verdig.

«Paranormal Activity» ble første gang vist under skrekkfilmfestivalen Screamfest i 2007. Ryktet begynte å gå om den amerikanske amatørfilmen, som var spilt inn på ei uke og som kostet i overkant av 10 000 dollar å lage. Det ble sagt at den var nifs og nyskapende, men i 2008 fantes det fremdeles ingen som ønsket å distribuere filmen til amerikanske kinosaler.

Regissøren Oren Peli nektet å gi opp drømmen og delte ut filmen på dvd til «de som måtte være interessert». Noe som - i følge historiene som florerer på nettet - til slutt førte en kopi til en av Hollywoods mektigste filmskapere, Steven Spielberg.

Mannen bak «Indiana Jones» likte filmen og produksjonsselskapet hans, Dreamworks, kjøpte rettighetene til å eventuelt lage en nyinnspilling. Oren Pelis eneste krav til å gå med på avtalen var at «vanlig publikummere» fikk være til stede under visningen av originalversjonen. En visning som i utgangspunktet utelukkende skulle inspirere ensemblet med manusforfattere Dreamworks hadde hyret inn for å lage sin remake.

Ryktene skal ha det til at publikum begynte å forlate salen under visningen. Rett og slett fordi de ble for skremt av hva de så. Resten er, som det så fint heter, historie.

Dreamworks og Paramount bestemte seg for å promotere originalversjonen ved hjelp av viral markedsføring - som i dette tilfellet best kan beskrives som snakket på Internett, der publikum ble oppfordret til å ønske seg filmen vist, ved å «kreve det» på filmens hjemmeside.

En million krav seinere, den 16. oktober, åpnet filmen på kinosaler over hele USA. Til nå har amatørfilmen spilt inn over 100 millioner dollar. Og er tidenes billigste, mest innbringende film.

I ei tid der studioene lager filmer i milliardbudsjettklassen, og pøser på med 3D-effekter og data-animerte scener for å fenge publikum, representerer «Paranormal Activity» et friskt pust.

Ikke minst forteller filmens suksess at det ikke er størrelsen på budsjettet det kommer an på, men heller det å lage noe som føles friskt.

Og ikke minst lage noe som gir publikum eierfølelse.

For lukter det ikke ekstremt god markedsføring av hele historien?

En historie som forteller oss at vi i morgen kan oppleve «Paranormal Activity» på norske kinoer utelukkende på grunn av pågang fra sosiale medier, det vil si deg og meg?

Er det ikke sånn at når man som publikummer har «vunnet fram», og tilsynelatende fått en film til kinosaler over hele landet, så går man selvfølgelig også og ser den? Jeg tror det.

Og jeg tror hele tilblivelseshistorien, fra Screamfest til Spielbergs pult, er oppspinn.

Hvis det er tilfelle skal man lete lenge etter smartere, mer utspekulert markedsføring.

Man kan bli paranoid av mindre.

Les Dagbladets anmeldelse av «Paranormal Activity»

Følg meg på twitter:twitter.com/LarsenVegard

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media