Tro, håp og ærlighet?

I årevis har aksjemarkedets soldater lest Kapital som om det var deres felthåndbok. Nå vet de ikke hva de skal tro.

Langt bortenfor finanspressens kruttrøyk sitter Vetle Hylland Olsnes og undrer. Småinvestoren i Vinje sparer aksjer. Sammen med vel 40 andre er han medlem av Aksjesparerforeningens avdeling i Vest-Telemark.

- Det er vel ingen røyk uten ild? spør Hylland Olsnes. Han har lest Dagens Næringslivs artikler om gråmarkedet, om spekulative haussere, om rundlurte småsparere og om en Kapital-journalist.

- Når vi leter etter investeringsobjekter, er vi prisgitt informasjon fra medier som Kapital. Etter artiklene i Dagens Næringsliv tenker jeg: Hvordan kan vi vite at dette ikke også skjer i andre sammenhenger?

Hylland Olsnes er blitt skeptisk til det han leser.

Han er ikke aleine.

- Det har forundret meg at aksjene Kapital anbefaler alltid stiger rett før bladet kommer ut, sier Oddbjørn Tveiten. Han er blitt en tviler. Aksjelaget hans i Hordaland teller nær 500 store og små mulige tvilere med stort behov for informasjon.

- Vi har folk som sparer fra ti tusen kroner til flere millioner. De er avhengige av at Kapital holder seg reint. Nå har bladet en stor utfordring med å prøve å ta seg inn igjen.

Vi har kontaktet flere. Alle synger det samme refrenget om tvil. Kan vi stole på Kapital? Kan vi stole på felthåndboka?

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ER SNART 30 år siden Trygve Hegnar fødte sitt hjertebarn. Gjennom Kapital fikk aktørene i verdipapirmarkedene ansikter, og Hegnar fikk en talerstol for sine sterke meninger. Sine svært sterke meninger.

Historien forteller om rasende finansfyrster, om truende finansfyrster, om gråtende finansfyrster. På lederplass har Hegnar skjelt ut dem han oppfatter som dumskapens representanter etter tur og noter. Med Finansavisen fikk han sjansen til å gjøre det daglig. I signerte og usignerte artikler har Hegnars journalister fulgt sjefens stil. - Umodent, som i en russeavis, sier noen. Og skynder seg å legge til: - Men de kan sine saker.

Og i takt med folkets voksende lommebøker har Kapital og Finansavisen funnet veien inn i stadig flere hjem og tannlegekontorer. Som troverdige organ, hjulpet fram av årlige fighter med Dagens Næringsliv. Konflikter skaper oppmerksomhet. Oppmerksomhet er bra.

Men ikke denne gangen.

For når Trygve Hegnar nå kaster sine advokater på konkurrenten Amund Djuve, gjør han det i viten om at det står om det aller viktigste: troverdigheten. Påstander om journalistisk snusk og blanding av roller kan ikke Kapital leve med. Nå finnes det bare to mulige utveier: Enten godtar Hegnar at alt ikke er som det skal være, og ofrer journalisten, eller så vinner han slaget over Dagens Næringsliv i retten, og viser samtidig avisas utilstrekkelighet.

JOHN PETER TOLLEFSEN reiser landet rundt med varme ord om hete aksjer. Lederen for stiftelsen AksjeNorge har lest Kapital så lenge han kan huske.

- Kapital har både vært litt Se og Hør og et magasin som gir bakgrunn for egne meninger. Det er mye godt stoff der som hjelper småinvestorer til egne investeringer. Samtidig har Kapital hatt en veldig spesiell posisjon som den lille investors blad og magasin, hvor de større fiskene er blitt hengt ut ganske kraftig.

Tollefsen berømmer Hegnar.

- Han har alltid vist en integritet i markedet som jeg syns det står respekt av. Hegnar er meget uredd og har en ufattelig kunnskap om aksjemarkedet. De fleste har vært opptatt av hva som kommer i Kapital i neste nummer.

- Men nå?

- Nå risikerer han at fallhøyden blir stor, i forhold til det at han alltid har vært opptatt av å holde reine linjer. Når det kommer en sak som dette, gjør det at vi i neste omgang må ta det de skriver om selskaper med en ekstra klype salt.