Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tro, håp og meningsløshet

Tommy Lee Jones' tredje film som regissør er en eksistensialistisk og intensjonelt uforløst western.

FILM: «The Homesman» utspiller seg i 1850-tallets Nebraska, hvor den ugifte bondekvinnen Mary Bee Cuddy tar på seg oppdraget med å frakte tre psykisk syke kvinner østover slik at de kan få behandling. Som ledsager har hun George Briggs, et høyst suspekt individ som har blitt etterlatt for å dø etter han forsøkte å overta gården til Cuddys nabo. Og med de vekselvis katatoniske og psykotiske kvinnene innelåst i en gammel lastevogn, legger de to ut på en farlig reise gjennom et øde og lovløst terreng.

Et umake par Historien om peppermøen og den dødsdømte desertøren som frakter tre gale kvinner over prærien har et mytisk tilsnitt som gjør at visse av de vakkert fotograferte scenene vibrerer med en nærmest lyrisk intensitet. Himmelen over prærien er stor og åpen, men skjebnen ligger hele veien som en tung sky over de ulykksalige nybyggerne der de underernærte hestene langsomt trekker dem tilbake mot sivilisasjonen.

Samtidig er «The Homesman» en film om utpreget jordnære problemstillinger, som den enslige kvinnen som desperat forsøker å finne seg en mann, og den tarvelige omstreiferen som uten sentimentalitet eller lojalitetsbånd går fra det ene livet til det neste uten noensinne å se seg tilbake.

Den ville Midtvesten Filmens siste akt understreker at det nettopp er motsetningsforholdet mellom skjebne og mytologi på den ene siden, og tilfeldigheter og banale menneskelige impulser på den andre, som Tommy Lee Jones ønsker å utforske. Hans versjon av den ville vesten er et ensomt og ugjestmildt sted hvor vold og brå død utgjør en evig trussell, og hvor moral og edle hensikter når som helst kan uggyldiggjøres av mer presserende hensyn.

I så måte utgjør den en ideell støpeskje for mytologiske fortellinger og figurer, men den altomfattende brutaliteten innebærer også at flertallet av mennesker som ferdes her vil leve utakknemlige liv og omkomme under meningsløse omstendigheter.

Flokete og feminisisk Dette er unektelig et interessant utgangspunkt for en western, men «The Homesman» er en film som aldri helt går opp. Jones er oppsatt på å unnvike publikums forventninger, og unngår bevisst å legge de emosjonelle tyngdepunktene der de intuitivt synes å høre hjemme. Det store mytiske dramaet blir liggende og gnisse mot det lille jordnære dramaet, med det resultat at ingen av dem får noen virkelig forløsning.

Det samme gjelder filmens feministiske undertone, som aldri trer fram som annet enn gode hensikter: Så fort Jones' rollefigur introduseres, reduseres de mange interessante kvinneskikkelsene raskt til bifigurer.

Halvveis til helstøpt Det å lage uforløste filmer er en egen kunst, og en slik indre spenning kan tilføre en film et nivå av motstand som gjør at man vender tilbake til den igjen og igjen. For å oppnå dette er man imidlertid avhengig av å trekke publikum inn i filmens univers ved hjelp av bilder, figurer og scener som fascinerer og sjarmerer like mye som de frustrerer og glir unna.

Tommy Lee Jones' tredje spillefilm som regissør har en håndfull slike scener og bilder, og et par rollefigurer som kunne passe beskrivelsen dersom de ble tilgodesett med mer tid og oppmerksomhet. «The Homesman» løsriver seg aldri helt fra tilfeldighetene og meningsløsheten den tematiserer, men i likhet med så mye annet i denne gjenstridige filmen er dette en helt bevisst avgjørelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media