SANNSYNLIG MED SKAPER: «Jeg hevder at den ufattelig lave sannsynligheten for et livgivende univers, i tillegg til flere premisser, danner grunnlaget for en rasjonell utledning som sier at "det er mer sannsynlig med liv gitt en skaper enn gitt tilfeldighet"», skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsbilde: Anita Arntzen
SANNSYNLIG MED SKAPER: «Jeg hevder at den ufattelig lave sannsynligheten for et livgivende univers, i tillegg til flere premisser, danner grunnlaget for en rasjonell utledning som sier at "det er mer sannsynlig med liv gitt en skaper enn gitt tilfeldighet"», skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsbilde: Anita ArntzenVis mer

Tro i teori og praksis

Morten Dahlback bløffer og leser feil.

Debattinnlegg

Morten Dahlback hevder at jeg «serverer bløff og retorikk», men bløffer selv når han gjengir fine-tuning-argumentet. Med henvisning til min artikkel 27. november, presenterer Dahlback (3/12) en forenklet versjon av fine-tuning-argumentet, men han fordreier, bløffer og gjendriver ikke noe annet enn sin egen feillesning. Jeg har aldri påstått at det finnes en gud fordi liv er usannsynlig. Derimot hevder jeg at den ufattelig lave sannsynligheten for et livgivende univers, i tillegg til flere premisser, danner grunnlaget for en rasjonell utledning som sier at «det er mer sannsynlig med liv gitt en skaper enn gitt tilfeldighet», slik Atle O. Søvik påpeker i sitt redelige tilsvar (6/12-13).

En av dagens fremste eksperter på fine-tuning-argumentet er den amerikanske filosofen Robin Collins. Med bakgrunn fra matematikk og fysikk har han oppdatert argumentet på en måte som vanskelig kan tilbakevises som irrasjonelt. Én av forutsetningene han setter for at utledningen skal ha gyldighet, er at intelligent liv har en iboende verdi - noe som for mange gjør det nødvendig å lete etter svar.

For noen holder det derimot å si «hadde vi ikke eksistert, ville vi heller ikke hatt anledning til å spørre». Med henvisning til den kanadiske filosofen John A. Leslies analogi om «skytterlaget» viser Collins hvorfor dette likevel ikke er et fullgodt standpunkt. Forestill deg at femti skarpskyttere bommer på deg, skriver Collins. I en slik situasjon vil det ikke være dekkende å si «hvis de ikke hadde bommet, ville jeg ikke vært her og grublet over at jeg lever». Derimot virker det rimelig å slutte at det var en grunn til at de bommet, for eksempel at de bommet med vilje. Hvorfor? Fordi det er svært lite sannsynlig å overleve skytterlaget gitt tilfeldighet, men ikke usannsynlig å overleve gitt det var en grunn til at de bommet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel vil mange hevde at verden først og fremst er materiell, og følgelig at metafysisk grubling har liten nytteverdi. Samtidig kan det å identifisere et arguments bestanddeler hevdes å ha et praktisk siktemål fordi det muliggjør en bedre kommunikasjon mellom ulike tros- og ikke-trosretninger. Å bringe fine-tuning-argumentet på banen er derfor ikke bare et forsvar for Gud, men kan også være motivert ut ifra et ønske om en mer tolerant religionsdebatt.

Dahlback har selvfølgelig helt rett når han framhever at det en forskjell mellom det å grunngi troen epistemisk og praktisk rasjonelt. Fine-tuning-argumentet er et forsøk på å begrunne troen epistemisk, mens Terry Eagleton argumenterer praktisk når han framhever at det kristne budskapet om nestekjærlighet har revolusjonær kraft som kan jevne ut klasseforskjeller.

Eagleton står således i en nymarxistisk tradisjon hvor ideologiske fenomener håndteres som realiteter, framfor å slutte seg til en form for vulgærmarxisme som reduserer ideologi til overtro. Som kulturell konstruksjon er religion både illusjon og virkelighet, samtidig. I en slik sammenheng blir de religiøst troende ikke bare passive ofre for et blendverk, men også aktive deltakere som protesterer mot verdens urett. Dermed blir det galt å erklære de troendes erfaring av religion som ugyldig, slik mange ateister - uavhengig av politisk orientering - synes å gjøre.