IKKE TROVERDIG OM MUHAMMED:Hadith-litteraturens fortellinger om profeten Muhammed er ikke vitenskapelig troverdig, mener Halvor Tjønn. På bildet: Den hellige Kaba i Mekka besøkes av millioner av muslimer hvert år. Foto: Scanpix/Reuters
IKKE TROVERDIG OM MUHAMMED:Hadith-litteraturens fortellinger om profeten Muhammed er ikke vitenskapelig troverdig, mener Halvor Tjønn. På bildet: Den hellige Kaba i Mekka besøkes av millioner av muslimer hvert år. Foto: Scanpix/ReutersVis mer

Tro kontra vitenskap

Kårvand må legge dogmetroen til side.

Thomas Kårvand hevder i Dagbladet torsdag at undertegnede har bygget på svake kilder i den nettopp publiserte boka «Muhammed — slik samtiden så ham».

Det er litt uklart ut fra innlegget på hvilket grunnlag Thomas Kårvand, som titulerer seg selv som muslim, argumenterer. Argumenterer han på grunnlag av religiøse dogmer, kan han i og for seg påstå hva som helst. I så fall blir debatt hensiktsløs. Ønsker derimot Thomas Kårvand å delta i en debatt fundert på et historiefaglig og vitenskapelig grunnlag, stiller saken seg annerledes. Da vil han måtte forholde seg til den vitenskapelige Muhammed forskningen som er blitt bedrevet i Vesten siden 1800-tallet.

I forordet til min bok er det gjort grundig rede for hvor denne forskningen står i dag. Det er stort sett enighet om at hadith-litteraturen — det vil si samlingen av hva islamstifteren Muhammed sa og gjorde — er systematisk upålitelig. Svært mange av hadith?ene — som altså Kårvand har tiltro til — skriver seg ikke fra Muhammeds tid, men er fabrikkert i ettertid. Noen pålitelig måte å skille falske hadith?er fra ekte, finnes ikke. Følgelig er det umulig å skrive en biografi over islamstifteren basert på hadith?er. Ingen vestlige historikere har da heller forsøkt å gjøre det. Samtlige vestlige historikere som har gitt seg i kast med Muhammed-skikkelsen, bygger på det samme kildematerialet som jeg bygger min bok på.

Jeg vil oppfordre Thomas Kårvand, før han fortsetter diskusjonen, til å lese min bok, og ikke minst forordet der dette drøftes inngående. Hva gjelder tro, står som sagt Thomas Kårvand helt fritt. Vil Kårvand tro at de muslimske historiefortellerne som levde i generasjonene like etter Muhammed, bevisst drev med løgn og fanteri for å sverte grunnleggeren av den religionen de selv var en del av, må han gjerne tro det.

Et slikt syn står imidlertid i motstrid til hva det store flertallet av islamforskere mener. Vil Kårvand bli med i den vitenskapelige debatten, må han legge dogmetroen til side.