DEBATT

Tro mot sin lidenskap

Jeg er ikke alene om å ha blitt inspirert av Stephen Hawking til å velge den retningen i livet jeg gjorde.

LEGENDE: Stephen Hawking på scenen i New York 12. april 2016, under lanseringen av the Breakthrough Starshot initiative. Foto: REUTERS/Lucas Jackson
LEGENDE: Stephen Hawking på scenen i New York 12. april 2016, under lanseringen av the Breakthrough Starshot initiative. Foto: REUTERS/Lucas Jackson Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

14. mars ble jeg vekket av en tekstmelding: Stephen Hawking er død...! 76 år gammel døde han, på selveste pi-dagen - Einsteins bursdag.

I løpet av morgentimene ble hele Facebook fylt av nyheten. Det dukket opp et «Remember Stephen Hawking»-filter på Snapchat, og en «Remembering Stephen Hawking»-story, der unge mennesker fra hele verden fortalte om hvor lei seg de er over at han er borte (flere gråt).

Stephen Hawking var den eneste levende fysikeren jeg kjente til før jeg selv begynte å studere. Jeg fikk boken hans, Universet i et nøtteskall, og slukte den rått. Hawking var helt klart en inspirasjon på veien fra Skedsmo videregående til Blindern og Fysisk institutt.

Hawking led av sykdommen ALS i over 50 år, og fikk i utgangspunktet beskjed om at han antageligvis bare kom til å leve tre år fra han ble rammet. Mange ville kanskje gi opp, trekke seg helt tilbake og holde seg for selv eller med sine nærmeste hvis de fikk en slik beskjed. Hawking, derimot, forble 100% tro mot sin lidenskap, fysikk, da han ble rammet av sykdom.

Det er dog ikke bare det at han forble tro mot seg selv som er imponerende med Hawking. Det er en sum av (i alle fall) tre ting som gjorde at alle visste hvem han var, og så mange lot seg inspirere av: Han gjorde banebrytende vitenskap (hans forskning har blant annet endret hvordan vi ser på sorte hull), han levde med en dødelig sykdom som gjorde at han satt lammet i rullestol og kommuniserte ved hjelp av øynene, og han formidlet vitenskapen til et bredt publikum.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer