Tro og håp på National

Bjørn Sundquist er på plass igjen på Nationaltheatret for ett år - i første omgang som luguber liksminker i «Tro, håp og kjærlighet».

- «Preparanten» er ikke helt god, humrer Sundquist om sin nye rollefigur. - Han steller lik og er en stor dyrevenn. For han stoler ikke på mennesker. Han lever i et samfunn der de slikker oppover og spytter nedover, sier skuespilleren, som ble hedret med to Amandapriser på Haugesundfestivalen i fjor. Etter mye farting, blant annet til Bergen, er han glad for å ha Oslo som arbeidsplass igjen en stund.

- Jeg bor jo på Nesodden, og det er ikke alltid så moro å bo alene rundt om i lånte leiligheter, sier han. Neste stykke på plakaten er Tsjekhovs «Platonov» med Stein Winge. Sundquist har tidligere jobbet fire år på Nationaltheatret.

- Det er hyggelig å være tilbake her hvor jeg kjenner så mange, sier han.

24-karat

«Tro, håp og kjærlighet» har premiere 31. januar med et stjernelag av skuespillere. Anneke von der Lippe og Trond Espen Seim spiller hovedrollene som undertøysselger og politibetjent i et Kafka-aktig 30-tall i Tyskland. Den fattige undertøysselgeren går seg vill i det overbyråkratiske samfunnet. Teatersjef Eirik Stubø setter selv i scene oppsetningen, og det var han som kapret Sundquist til ensemblet.

- Bjørn Sundquist er en 24-karats skuespiller, sier Stubø fornøyd.

Han har tidligere satt opp «Tro, håp og kjærlighet» på Den Nationale Scene i Bergen med suksess. - Stykket er noe midt mellom komedie og tragedie. Det er et utpreget ensemblestykke med mange småroller. Derfor passer det bra som mitt første regiarbeide på huset, slik at jeg blir kjent med folk. Dessuten er det aldri vist i Oslo tidligere, sier han.

Tittelen er ironisk ment. - Moralen er vel at den som tror man kan basere livet på tro, håp og kjærlighet, den går til grunne, sier Stubø.

HERRE MIN HATT: Bjørn Sundquist i sentrum for damelaget Anne Marit Jacobsen, Anneke von der Lippe og Kari Simonsen i «Tro, håp og kjærlighet» på Nationaltheatret.