-Tro på trollet

- Poenget er å ha tro på teatret. Den forrige generasjonen hadde det kanskje en gang, men nå må den flytte på seg, gi plass til de unge, sier regissøren Yngve Sundvor.

I kveld har Teatret Vårt premiere på Shakespeares «Når trollet skal temmast» på utescenen i Reknesparken i Molde, gjendiktet til nynorsk av sjefen sjøl, Edvard Hoem, og i regi av Yngve Sundvor. Unge Sundvor har gått regilinja i Moskva, og regnes som en «coming man» innenfor teatermiljøet. Når han nå setter opp «Når trollet skal temmast», er det første gang på tjue år stykket settes opp her i Norge.

- Kvinnekampen i 70-åra tok knekken på det, sier Sundvor. - Men det er absurd, stykket er det mest kvinneforherligende Shakespeare har skrevet. Spørsmålet er jo om hun virkelig temmes.

Klin gæren

- Er ikke Shakespeare litt for renessanseaktig for et moderne publikum?

- Shakespeare var jo klin gæren, så problemet er å skape et teater som er like moderne som hans var. Poenget er å få teatret ut av huset. Det er liksom Edvards kongstanke, så vi tar hensyn til at vi spiller under Romsdalens fjell i Molde. Forestillingen er jazzet opp, i tillegg til at vi har italiensk pop og plast. Vi har også et samarbeid med Molde fotballklubb, blant annet skal Morten Faldaas, som spiller Slu, framstilles som fotballpatriot. Vi har også fått spille teater i pausene på kampene deres. Ensemblet spilte forresten mot Moldes jentelag. De var jævlig gode, vant 1- 0.

- Kritikerne bruker ofte ordet påfunn i negativ forstand, fortsetter Sundvor.

- Men teatret består jo av påfunn. Som når du lar en mann drikke øl. Skal han da gjøre det på en realistisk måte? Eller skal han bruke en halvtime på det, nettopp ved et «påfunn». Det samme gjelder ordet teatralt. Men teatret er teatralt. Det er jo det som er kult.

Kritikere

- Din respekt for kritikerstanden er med andre ord ikke veldig stor?

- Om kritikerne skal ha noe å si, så burde de ha fem års utdannelse som i Russland. Men der bruker de også noen sider mer på kritikkene sine, og skriver heller ikke for bestemor på Røros, som her i Norge. Spørsmålet er jo om dagspressen i det hele tatt skal skrive om teater. Eller om en burde hatt to kritikker, en for bestemor og en for teaterfolket selv.

På spørsmål om hvor stor makt en regissør har, svarer Sundvor at selve jobben ligger i overtalelsesevnen, noe som kan være vanskelig i forhold til dem som har jobbet med teater i 50 år.

- Ta en så enkel ting som å ta av seg skjorta, det kan gjøres på mange måter; rive den av, kle sakte av seg. Møter regissøren motstand fra skuespilleren der, kan det ende som et påfunn. Men det blir ikke mange avkledde her. Det å være fysisk avkledd og nakenhet er to forskjellige ting. Poenget er ofte å bruke publikums egen fantasi. Som et samleie, du kan bare la to mennesker puste.

Avantgarde

- Er ikke teaterpotensialet nokså begrenset i disse film- og videotider?

- Teatret er det mest avantgarde som finnes fordi det er så umoderne. Jo mer sosial splittethet, jo mer vil folk ha menneskelig kontakt, og der ligger det avantgardistiske. Poenget er å vise noe meningsbærende, folk går ikke i teater for å se noe som er like meningsløst som deres eget liv. Det er «ikke» avantgarde lenger å fortelle at samfunnet er gått i oppløsning.

En må finne tilbake til risikoen i teatret, fortsetter Sundvor.

- I dag består den bare av å fylle opp hovedscenen, som er et pengesluk. Operaen kunne fått hovedscenen. Et teater må også kunne skifte ensemblet. Det finnes folk som ikke blir brukt i det hele tatt, men likevel hever full lønn, Eller som er fornøyde når de har gjort en jobb som er «grei nok». Det ødelegger teatret.